Forleden dag hadde jeg gleden av å bli kjent med nok en ny bibliotekarstudent som er ute i sin første praksis. Som en del av det planlagte opplegget tok jeg også denne gangen en prat med studentene om hva fagbiblioteket er og hvilken rolle det kan ha i framtiden. Det mener jeg bør være relevant for en student født i 2001 med et forhåpentligvis langt bibliotekarliv foran seg!
I en slik diskusjon er det naturligvis mange trender og elementer som samvirker og trekker i litt ulike retninger, og jeg og mine kollegaer lokalt vokter oss vel for å påstå at vi sitter med fasiten. Men det er mange som har vært på banen før oss og uttrykt seg mer og mindre kunnskapsbasert og treffsikkert om fagbibliotekenes verdi og framtidige rolle, og disse eksemplene bruker jeg i samtalene med studentene. Et av de konstruktive eksemplene vi bruker er Angladas artikkel «Are libraries sustainable in a world of free, networked, digital information?» fra 2014 hvor forfatteren diskuterer fagbibliotekenes framtid under digitale betingelser. Nesten 10 år etter er det interessant å vurdere verdien av hans spådommer, og ikke minst hva som preger diskusjonene lokalt.
Sist sommer valgte bibliotekdirektøren ved min institusjon hvor jeg jobber å si opp i protest mot universitetsledelsen som avblåste en langtkommet prosess for samlokalisering av tre fysiske biblioteker. Å snakke om snøen som falt i fjor er som regel lite interessant, men jeg synes altså det er nyttig for i det minste å slippe og gjenta feilene fra tidlige tider. For i debattinnleggene som fulgte oppsigelsen kunne vi mer enn ane at samlokaliseringen ble ansett som for dyr og at det ble stilt spørsmålstegn fra ledelsen om et slikt prosjekt hadde tilstrekkelig verdi for universitetet. Et av de sentrale premissene for å foreslå en samlokalisering var å vri bruken av begrensede personalressurser (bibliotekarene) fra fysisk drift til andre tjenester. Og dette var godt faglig begrunnet, ikke minst gjennom analyser av omgivelsene biblioteket leverer tjenester til. Nedenfor finner du en sentral kilde i analysen som lå til grunn. Når ledelsen valgte å ikke samlokalisere, falt naturligvis mye av begrunnelsene og forutsetningene som lå til grunn for å foreslå samlokaliseringen også bort. Og dette vil jeg og kollegaene mine slite med i årene som kommer, dessverre.
For noen dager siden ble jeg gjort kjent med begrunnelsen for at et forskningsmiljø ved universitetet mitt hadde vunnet kampen om et forskningsprosjekt i sterk konkurranse med andre forskningsmiljøer. Det gjorde meg både glad og stolt at våre relativt unge forskningsmijøer markerer seg og når fram i slike konkurranser. Enda mer stolt og glad ble jeg over et av argumentene som i tildelingen ble trukket fram og fremhevet spesielt som en styrke ved søknaden: Involveringen av bibliotekarer med lang erfaring og kompetanse med systematiske litteratursøk/oversikter. Når man ikke lokalt oppfattes som verdt å satses på (jeg holder festtalene utenfor), er det i det minste godt å se at eksterne aktører ser og bekrefter verdien av det kollegaene mine jobber hardt og målrettet med.
Lokalt har vi over flere år jobbet hardt med å prioritere vår viktigste innsatsfaktor – personalets arbeidstid, kompetanse og erfaring. Gjennom styring av den viktigste bidragsyteren til kvalitativt gode, relevante tjenester og utvikling av nye, har vi kommet et stykke på vei med å etablere nye oppfatninger av hva fagbiblioteket og bibliotekarene bidrar med av verdi for studenter, undervisere, forskere og institusjonen. Arbeidet er krevende og vi skulle nok gjerne opplevd mer støtte i transformasjonsarbeidet som pågår ved siden av den daglige driften. Stadige kutt i og kamper om personalressursene bidrar ikke positivt. Anglada sier i sin artikkel at det å bidra til nye stereotypier av hva bibliotekarer bidrar med er den viktigste oppgaven for de som skal inn i dette yrket. Og med det minner Anglada meg om at motstanden mot endringer ikke nødvendigvis er sterkest innenfra en profesjon. Også utenfra er det krefter som, basert på lettvint synsing og feilaktige antagelser, legger hindringer i veien.
Bibliografiske opplysninger:
Anglada, L. (2014). Are libraries sustainable in a world of free, networked, digital information? El Profesional de la Informacion, 23(6), 603-611. https://doi.org/10.3145/epi.2014.nov.07
Oxford Research. (2018). Analyse af det fremtidige behov for forskningsbiblioteksbetjening: For Kulturministeriet og Uddannelses- og Forskningsministeriet. Oxford Research. https://oxfordresearch.dk/wp-content/uploads/2020/12/Behov-for-forskningsbiblioteksbetjening-OXFORDRESEARCH.pdf
Klaus Jørans skriblerier 