Ny forskerassistent – hils på Elicit

Verktøyene tilgjengelig for forskere er mange, og det kommer stadig nye til. Ikke minst har utviklingen av kunstig intelligens og språkmodeller som GPT-3 satt fart på utviklingen og tilbudet. Kombinasjonen av faglig metodefrihet, stort arbeidspress og personlige ambisjoner gjør forskere til en interessant målgruppe for aktører som lanserer nye produkter for å gjøre forskningsprosessen enklere, raskere og bedre. For forskere – og støttefunksjonene – er det derfor viktigere enn noen gang å kunne skille mellom «hype», rene reklame- og salgsframstøt og varige, nyttige verktøy som kan anvendes innenfor en trygg forvaltningsmessige ramme med tanke på personvernbestemmelser etc.

Med dette forbeholdet har jeg i dag tenkt å presentere tjenesten Elicit (Ought, 2023). På siden over ofte stilte spørsmål (FAQ) introduserer Elicit seg som en forskningsassistent og den beskriver hvordan den fungerer siden. Med hjelp av språkmodellen GPT-3 kan Elicit automatisere deler av forskerens arbeidsflyt og p.t. er Elicit innrett mot forskerens litteraturgjennomgang. Tjenesten fungerer på den måten av brukeren stiller et spørsmål/problemstilling, og så vil Elicit vise relevante artikler og sammendrag av disse.

Artiklene som Elicit viser fram som svar på ditt spørsmål, inneholder følgende informasjon: Tittel på artikkelen, forfatternavn, publiseringsår, kopierbar DOI og lenke til fulltekstversjonen. Tjenesten har også funksjonalitet for å filtrere treff, sortere treff og eksportere treff (formatene BIB og CSV), Viktigere er kanskje muligheten Elicit har for å trekke ut og vise informasjon som et sammendrag av de 4 høyest rangerte kildene. I tillegg kan du instruere Elicit til å vise og trekke ut individuelle sammendrag av kildene, beskrivelse intervensjonsmetode, målt resultat og antall deltakere i studien.

Jeg er ingen forsker, men for meg synes det som Elicit gjør mye riktig. I FAQ’en får du en rimelig grei presentasjon av både produktet, teknologien og hvem som står bak. Lovbestemmelene og personvernreglene som gjelder er for USA, og dermed noe annerledes enn de norske og europeiske. Elicit er åpen på hvordan tjenesten bruker databasen Semantic Scholar og hva som skjer når Elicit finner de mest semantisk like forskningsartikelene. Hvilke fagområder Semantic Scholar dekker, sier dermed også mye om hvilke fagområder Elicit dekker best.

Bibliografiske opplysninger:

Ought. (2023). Elicit: The AI research assistant [stor språkmodell]. https://elicit.org

Bruke kunstig intelligens for å stille gode spørsmål?

Jeg har brukt litt tid de siste årene på å prøve å forstå hvordan jeg og andre i bibliotekarprofesjonen kan nyttiggjøre oss kunstig intelligens på en god og fornuftig måte med tanke på bibliotekbrukerne og måten vi løser interne oppgaver på. Med lanseringen av ChatGPT (OpenAI, 2023) i november i fjor ble dette brått aktualisert, og jeg er ganske sikker på at teknologien både vil bli brukt og at den, som andre teknologier, vil føre til endringer. Det har f.eks. allerede kommet empirisk forskning som viser at kunstig intelligens vil øke produktivitet og endre forholdet mellom ikke-eksperter og eksperter (Brynjolfsson et al., 2023), og det er mange grunner til å tro at dette vil fortsette. Inspirert av et blogginnlegg (Ingle, 2023) og et nyhetsbrev (Azhar, 2023) fant jeg ut at jeg ville teste to verktøy –  ChatGPT og Perplexity (PerplexityAI, 2023) – til nettopp det å skrive gode prompter (instruksjoner/problemstillinger) og se på hvordan de to verktøyene kan utfylle hverandre. Advarsel: Blogginnlegget ble altfor langt og jeg skal se om en tjeneste for kunstig intelligens kan skrive et sammendrag som jeg kan putte i kommentarfeltet!

Jeg fulgte blogginnlegget til Ingle (2023) og begynte med å lære ChatGPT til å komme opp med noen prompter innen mitt fagområde. Så min første instruksjon til ChatGPT var ganske enkelt: «You are an AI designed to help librarianship. Please generate a list of the 10 best prompts for yourself. The prompt should be about librarianship». Og det resulterte i disse 10 forslagene til problemstillinger:

  1. How can librarians use technology to enhance their services and better serve their communities?
  2. What are the latest trends in library management and how can librarians stay up-to-date with these trends?
  3. How can librarians help bridge the digital divide and provide access to information for everyone in their community?
  4. What are some effective strategies for promoting literacy and a love of reading among library patrons of all ages?
  5. What are some best practices for creating and maintaining an inclusive and welcoming library environment for patrons of all backgrounds and abilities?
  6. How can librarians engage with their communities and collaborate with local organizations to provide more comprehensive services and resources?
  7. What are the ethical considerations that librarians must keep in mind when collecting and managing patron data, and how can they balance privacy concerns with the need for data-driven decision-making?
  8. How can librarians leverage social media and other digital platforms to increase engagement with their patrons and reach new audiences?
  9. What are some effective strategies for library marketing and outreach, and how can librarians build strong relationships with their patrons and other stakeholders?
  10. How can librarians work to ensure that their collections are diverse, inclusive, and representative of the communities they serve, and how can they address challenges related to censorship and intellectual freedom?

Om disse problemstillingene er gode eller dårlige kan sikkert andre med bedre innsikt i glasskulen mene noe om. Men hvis jeg som bibliotekarstudent ville skrive en bachelor- eller masteroppgave, har jeg i det minste meget raskt fått opp noen svært brukbare forslag til å jobbe videre med. For eksempel kunne det vært ønskelig å spisse dette noe med å presisere at det er «librarianship» innenfor akademia jeg er opptatt av, men det valgte jeg å la ligge til jeg testet en prompt i Perplexity.

Et av problemene med ChatGPT p.t. er at den ikke er til å stole på når det gjelder kilder, og for oss som like å vise til kilder for å oppnå best mulig kunnskap er det en utfordring. Derfor var det naturlige å ta noen av problemstillingene over i Perplexity for å se hvilke kilder den ville komme opp med. Men det kommer jeg tilbake til, nå var det pkt. nr. 2 i artikkelen til Ingle (2023) som står for tur.

Punkt nr. 2 handlet om be ChatGPT om hjelp til å bruke den mer effektivt og målrettet. Jeg fulgte instruksjonene og tastet inn: «Create a beginner’s guide to using ChatGPT. Topics should include prompts, priming, and personas. Include examples where necessary. The guide should be no longer than 500 words». Og svaret ChatGPT kom opp med var dette:

«Welcome to ChatGPT, an AI language model designed to help you with a variety of tasks! Here’s a beginner’s guide to using ChatGPT effectively:

Prompts: When you interact with ChatGPT, you’ll provide prompts or questions to guide the conversation. The prompts can be about any topic, and the more specific they are, the better. For example, instead of asking «What is the meaning of life?» try asking «What are some philosophical perspectives on the meaning of life?» This will help ChatGPT understand what you’re looking for and provide a more relevant response.

Priming: Priming is the process of providing additional information or context to ChatGPT to help it generate more accurate or relevant responses. For example, if you’re asking ChatGPT about a specific topic, you can prime it by providing some background information or keywords related to the topic. This can help ChatGPT understand the context of your question and provide more relevant answers.

Personas: ChatGPT can generate responses from different personas or points of view. These can be based on historical figures, fictional characters, or specific types of people (e.g. scientists, doctors, teachers). When you’re asking a question, you can specify which persona you want ChatGPT to respond as. For example, if you’re asking about the life of Albert Einstein, you can specify that you want ChatGPT to respond as Einstein himself.

Here’s an example of how to use ChatGPT effectively:

Prompt: Can you explain the concept of blockchain technology?

Priming: Blockchain is a type of digital ledger that is used to record transactions. It’s often associated with cryptocurrencies like Bitcoin.

Persona: Can you respond as a computer scientist?

Response: «Blockchain is a distributed database that uses cryptographic techniques to ensure the integrity and security of transactions. It allows for secure, decentralized storage and transfer of digital assets without the need for a central authority. The technology has the potential to revolutionize industries like finance, supply chain management, and more.»

By providing a specific prompt, priming information, and specifying a persona, you can get a more accurate and informative response from ChatGPT.

In summary, using ChatGPT effectively involves providing specific prompts, priming the AI with relevant information, and specifying a persona when appropriate. By doing so, you can get more accurate and relevant responses from this powerful AI language model».

Her ser vi at ChatGPT kommer opp med noen viktige og klargjørende begreper og eksempler. I tillegg til «prompts» lærer vi at «priming» og «personas» er sentrale begreper for den som vil bruke ChatGPT på en effektiv, god og konstruktiv måte. «Priming» handler om å gi ChatGPT litt ekstra informasjon om konteksten/sammenhengen slik at verktøyet kan gi mer presise svar/tilbakemeldinger på «prompten». «Personas» dreier seg om hvilken synsvinkel du velger for «prompten» og «primingen».

Det neste punktet i Ingle (2023) er å be ChatGPT om å oppdage/avdekke de sentrale og viktige temaene innenfor problemstillingene og i mitt eksempel ble det: «Explain librarianship in simple and easy terms that any beginner can understand» og det ga følgende resultat:

«Librarianship is the study and practice of managing libraries, which are places where people can borrow books, movies, and other materials for free. Librarianship involves organizing and maintaining library collections, helping patrons find the materials they need, and providing various services such as computer access, reference assistance, and educational programming.

Librarianship is important because it provides access to information and resources that can help people learn and grow. Libraries are also important community resources where people can connect with one another, attend events, and engage in lifelong learning.

In summary, librarianship is the field that deals with the management of libraries and the provision of various services to library patrons. It plays a crucial role in promoting education, literacy, and community building».

Punkt nummer 4 hos Ingle (2023) heter «Get ready for a hiring interview» og går ut på å sette seg selv inn i rollen som arbeidsgiver som skal intervju en aktuell kandidat til en stilling og trenger råd om gode spørsmål. Her handler det altså om aktuelle spørsmål og svar i en intervjusituasjon: Mitt eksempel ble: «I am interviewing for a position as librarian at a university. Can you give me a comprehensive list of questions interviewers will ask me during this interview? Also, provide brief answers to each question», og ChatGPT kom opp med dette:

  1. What motivated you to pursue a career in librarianship?

Answer: Talk about what inspired you to become a librarian, such as a love of reading, a desire to help people, or a fascination with information organization and management.

  • What skills and experience do you bring to this role?

Answer: Discuss your relevant skills and experience, such as experience managing library collections, proficiency with library software systems, or experience working with specific populations like students, faculty, or researchers.

  • How do you stay up-to-date with the latest trends and technologies in librarianship?

Answer: Talk about your strategies for continuing education and professional development, such as attending conferences, participating in webinars, and staying current with industry publications and blogs.

  • How do you approach helping patrons with complex research needs?

Answer: Discuss your process for helping patrons navigate research, such as conducting a reference interview to understand their information needs, helping them refine their search terms, and pointing them towards relevant resources and databases.

  • How do you handle difficult patrons or conflicts within the library?

Answer: Discuss your strategies for de-escalating conflicts and working with difficult patrons, such as active listening, empathy, and setting clear boundaries.

  • How do you promote library services and resources to students, faculty, and staff?

Answer: Discuss your strategies for promoting library services and resources, such as developing engaging programming and outreach events, collaborating with faculty and departments, and utilizing social media and other marketing channels.

  • How do you approach collection development and management?

Answer: Discuss your philosophy and approach to collection development and management, such as staying current with emerging topics and trends, balancing competing demands for resources, and assessing the needs of the library’s patrons.

  • How do you collaborate with other departments and stakeholders within the university?

Answer: Discuss your approach to cross-departmental collaboration, such as building strong relationships with faculty and staff, working with IT and other support teams, and participating in committees and other university-wide initiatives.

  • What do you see as the future of librarianship and how do you plan to stay relevant in this field?

Answer: Discuss your vision for the future of librarianship, including emerging trends and technologies, and how you plan to continue to adapt and learn in this ever-changing field.

  1. Can you provide an example of a successful project or initiative you’ve led in a previous library position?

Answer: Share a specific example of a project you led that had a positive impact on library users or staff, highlighting your leadership skills and strategic thinking.

Remember, these are just a few potential questions that might come up in a librarian job interview. Be sure to prepare thoroughly, researching the specific university and library you’re applying to and practicing your responses to potential questions. Good luck with your interview!

Det neste punktet til Ingle (2023) består i å be ChatGPT om hvordan du potensielt vil bevare en e-post fra en bruker/kunde/klient. I bibliotekene hender det at bestilte bøker/artikler ikke blir levert som avtalt, og da kan det komme godt med å gi brukeren en ordentlig forklaring. Men eksempelet til Ingle innebærer rabatt og det er jo ikke like relevant så derfor måtte eksempelet gjøres litt om: «You are a librarian working as customer service representative dealing with a customer upset about late delivery for a ordered book. Write a 100 word apology email», og da kom ChatGPT opp med dette forslaget:

Dear [Customer],

I am sorry to hear that your book has not arrived yet. We strive to provide timely and efficient service, and I understand how frustrating it can be when things don’t go as planned. I apologize for any inconvenience this has caused and want to assure you that we are working to resolve the issue as quickly as possible.

Please know that we take your concerns seriously and are doing everything we can to get your book to you as soon as possible. Thank you for your patience and understanding, and please don’t hesitate to contact us if you have any further questions or concerns.

Sincerely,

[Your Name]

Customer Service Representative

Det neste punkter på lista til Ingle (2023) går ut på å få ChatGPT til å skrive med din egen stemme. I og med at jeg stort sett skriver på norsk, var det naturlig å prøve ut ChatGPT i norsk språkdrakt på dette punktet. Min prompt ble: «Analyze the writing style from the text below and write a 200 word piece in norwegian on academic librarianship», og svaret ble:

Akademisk bibliotekfag er en spesialisering innen bibliotekfag som fokuserer på å administrere bibliotekene ved universiteter og høyskoler. Akademisk bibliotekfag omfatter organisering og vedlikehold av bibliotekets samlinger, hjelpe studenter og forskere med å finne informasjon til forskning og undervisning, og tilby ulike tjenester som tilgang til datamaskiner, referanseassistanse og pedagogisk støtte.

Akademisk bibliotekfag spiller en viktig rolle i å støtte utdanning og forskning ved universiteter og høyskoler. Biblioteket er ofte en sentral del av campus og fungerer som et sted for forskere og studenter å samle seg og dele kunnskap. Akademiske bibliotekarer spiller en viktig rolle i å støtte forskere og studenter i deres akademiske reiser ved å tilby veiledning, ressurser og tjenester som de trenger for å lykkes.

Som akademiske bibliotekarer er vi stolte av å bidra til akademisk suksess ved våre institusjoner. Vi arbeider hardt for å sørge for at våre samlinger og tjenester er relevante og nyttige for forskere og studenter, og at vi alltid er klare til å tilby støtte og veiledning når det trengs. Akademisk bibliotekfag er en spennende og givende karriere, og vi ser frem til å fortsette å støtte utdanning og forskning i mange år fremover.

Begrepet “librarianship” og andre fagspeifikke betgenelser gir som vi ser enkelte utfordringer, men den informasjonen som ChatGPT gir, er for så vidt riktig, men likevel temmelig generell.

Punkt 7 på lista til Ingle (2023) består i å konsultere ChatGPT for hjelp med karriere- eller profesjonsrelaterte spørsmål. Nå måtte jeg også tenke ut en prompt og et «problem», og promten ble derfor slik: «Act as an senior academic librarian . I look for new challenges and less work load. Give me a list of 5 solutions that could potentially fix this problem», og svaret ble:

As a senior academic librarian looking for new challenges and less workload, here are five potential solutions that could address this problem:

  1. Mentoring: Consider becoming a mentor to a junior librarian or a student intern. Mentoring can be a rewarding experience and can provide an opportunity to share your expertise and knowledge with others.
  • Research: Consider pursuing a research project in a subject area of interest. This could involve conducting original research or collaborating with other researchers on a project. Engaging in research can provide intellectual stimulation and help you to stay up-to-date with the latest developments in your field.
  • Continuing education: Look into professional development opportunities, such as attending conferences, workshops or webinars. This can provide an opportunity to learn new skills and network with other professionals in your field.
  • Collaborations: Explore the potential for collaborations with other departments or organizations. This can lead to new projects, new perspectives, and new challenges.
  • Leadership: Consider taking on a leadership role within the library or within a professional organization. This could involve chairing a committee, leading a project or serving on a board. This can provide an opportunity to expand your skill set and take on new challenges.

Igjen så ser vi forslagene fra ChatGPT er relativt generiske, og kanskje ikke så veldig overraskende. Men de er ikke veldig dårlig, og det må sies at «prompten» også var temmelig generell og lite spesifikk, og det minner vel bare om at det du får ut i stor grad er avhengig av hvor godt du beskriver problemet eller utfordringen du trenger hjelp til.

I det åttende punktet til Ingle (2023) skal du be ChatGPT om assistanse ved en ansettelse. Og på dette punktet så har det tydeligvis begynt å gå litt i ball, enten for Ingle selv eller ChatGPT. Men jeg var fortsatt nogen lunde klar i topplokket og skrev inn følgende prompt: «I am looking to hire a librarian in Norway. I have no experience with hiring librarians. Give me a list of 5 online communities and job boards where I can source candidates for this job», og sekunder etter hadde ChatGPT generert denne lista for meg:

Sure, here are 5 online communities and job boards where you can source candidates for a librarian job in Norway:

  1. Bibliotekarforbundet: Bibliotekarforbundet is the professional association for librarians in Norway. They have a job board on their website where you can post job openings and search for candidates.
  • FINN.no: FINN.no is a popular job board in Norway where you can post job openings for librarians and search for potential candidates.
  • NAV: NAV is the Norwegian Labour and Welfare Administration, and they have a job board on their website where you can post job openings for librarians and search for potential candidates.
  • Indeed: Indeed is a general job board that has a section specifically for library jobs in Norway. It is a good place to find candidates with a wide range of library experience.
  • LinkedIn: LinkedIn is a professional networking site that can be used to source candidates for a librarian position in Norway. You can post the job opening on LinkedIn, and also search for potential candidates based on their experience and qualifications.

Forslag nummer 4, Indeed, var ny for meg, men ellers var forslagene fra ChatGPT ikke overraskende. Jeg ba bare om fem kandidater, og hadde jeg bedt om flere kunne jeg kanskje også fått enkelte som jeg savner, f.eks. BibliotekNorge-lista.

Heldigvis begynner vi nå å nærme oss slutten på lista til Ingel (2023)! Den niende anbefalingen hander om å kvitte seg med forstyrrelser og det som hindrer enn å gjøre det man ønsker. Min niende prompt ble derfor: «I’m writing a blog post about prompt as a professional for ChatGPT. I can’t come up with a catchy title. Give me a list of 5 suggestions for the blog title in Norwegian for this piece», og det ga følgende forslag:

Certainly, here are 5 suggestions for a catchy blog title in Norwegian for your piece on prompts as a professional for ChatGPT:

  1. «Bli en mester på å bruke ChatGPT: Alt om prompter»
  2. «Fremhev ChatGPT: Få mest mulig ut av prompter»
  3. «ChatGPT og prompter: Hvordan å lage magi med AI»
  4. «Alt du trenger å vite om prompter og ChatGPT»
  5. «ChatGPT: Din ultimate guide til effektiv bruk av prompter»

Vel, jeg er ikke salgsbransjen så jeg velger å overse disse forslagene, men jeg konstaterer at ChatGPT villig gir meg forslag og ideer. Så blir det opp til meg å avgjøre hva tittelen skal være. Og har du lest helt hit, har du kanskje glemt at tittelen på dette forferdelig lange blogginnlegget er «Bruke kunstig intelligens for å stille gode spørsmål?»,

Det siste punktet til Ingle (2023) går ut på å bruke ChatGPT for å utvikle nye konsepter og ideer. Dette er jo alltid aktuelt, og jeg utviklet følgende prompt, inspirert av Anglada (2014): «I want to establish a new stereotype of ‘library’ in peoples’ minds, one that is not based on the physicality of the buildings and books, but on the role of support and assistance in the difficult process of using information and transforming it into knowledge. Generate a plan with five suggestions for how I and my colleagues can develop a new stereotype of ‘library’ in peoples’ minds». Jeg og mine nærmeste kollegaer har jobbet med dette siden 2017 og jeg var naturlig nok spent på hva ChatGPT kom opp med:

Sure, here are five suggestions for how you and your colleagues can develop a new stereotype of ‘library’ in people’s minds:

  1. Focus on the people: Start by shifting the focus away from the physical aspects of the library, and instead, emphasize the human element. Highlight the support and assistance that librarians provide to patrons, whether it’s helping them find the information they need, teaching them how to use a database, or providing research guidance.
  • Promote the library as a learning space: Instead of simply promoting the library as a place to find books, promote it as a space for learning and personal development. Offer workshops, training sessions, and events that help people build their knowledge and skills.
  • Emphasize the library’s digital resources: In today’s digital age, libraries are much more than just physical spaces. Emphasize the library’s online resources, such as e-books, databases, and online journals, and promote them as valuable tools for research and learning.
  • Engage with the community: Reach out to the community and find ways to engage with them beyond the walls of the library. Attend community events, partner with local organizations, and host programs that bring people together and foster a sense of community.
  • Create a welcoming and inclusive environment: Finally, focus on creating a welcoming and inclusive environment at the library. This can be done by promoting diversity in the library’s collections, offering programming that appeals to a wide range of interests and backgrounds, and providing a safe and welcoming space for all patrons. By doing so, you can help break down stereotypes and create a new image of the library as a supportive, inclusive, and valuable community resource.

Jeg røper ingen hemmelighet når jeg forteller at forslagene fra ChatGPT og tiltakene/strategiene vi har jobbet med over år, stemte veldig godt overens. Vi har sikkert ikke vært gode nok på alt for i virkelighetens verden er det alltid ulike forstyrrelser man må ta stilling til. Men at strategien og retningen er og har vært riktig, er jeg ikke i tvil om.

Jeg lovte å komme tilbake til hva som skjer når man tar ber ChatGPT komme opp med forslag til prompter og så tar disse over i Perplexity. Jeg tok et av forslagene til ChatGPT og bearbeidet det før jeg tok det over til Perplexity: «What are the latest trends in academic library management and how can librarians stay up-to-date with these trends?», og det korte og lange svaret ble:

Kortsvar fra Perplexity: «Academic library management is constantly evolving, and it is important for librarians to stay up-to-date with the latest trends. Some recent trends in academic libraries include the shift to digital services, the importance of research data management, and the impact of the COVID-19 pandemic on library operations123. To stay informed, librarians can read publications and resources that cover these trends, such as those provided by the American Library Association4. They can also attend conferences and workshops, network with colleagues, and participate in professional development opportunities. It is important for librarians to be proactive in staying up-to-date with trends in academic library management to ensure that they are providing the best possible service to their patrons».

Langsvar fra Perplexity: «Academic libraries have undergone significant changes in recent years due to external forces such as COVID-19 and the need for racial justice12. Librarians need to stay up-to-date with the latest trends in academic library management to continue leading the way in student success, learning, and rigorous scholarly inquiry1. The Center for the Future of Libraries works to identify trends relevant to libraries and librarianship, and their collection is available to help libraries and librarians understand how trends are developing and why they matter4. The trends are organized into seven categories: Society, Technology, Education, the Environment, Politics (and Government), Economics, and Demographics (STEEPED) 4.

Some of the latest trends in academic library management include the shift to digital services and delivery models, research data management, and the incorporation of different approaches to manage shared collections13. Libraries are transitioning their collections from print to digital formats, and librarians need to address the challenges that come with this shift2. The growing availability of research reports through online library databases is making it easier for students to access research data, and librarians need to develop strategies to manage this data effectively3. The incorporation of different approaches to manage shared collections will allow academic librarians to continue leading the way in student success and learning, organizational impact, and rigorous scholarly inquiry1.

To stay up-to-date with these trends, librarians can attend conferences, workshops, and webinars, read professional literature, and participate in online communities1. The American Library Association (ALA) offers resources such as webinars, publications, and tools to help librarians understand how trends are developing and why they matter4. The ALA also provides opportunities for librarians to connect with other professionals in the field and share best practices4. By staying up-to-date with the latest trends in academic library management, librarians can continue to provide high-quality services and support to their patrons».

I motsetning til ChatGPT oppgir Perplexity kildene som svarene bygger på så man selv kan gjøre seg opp en mening om kildetilfanget. I tillegg gir Perplexity forslag til andre og mer avgrensa eller spissa problemstillinger, og du har mulighet til å stille oppfølgingsspørmål.

Verktøyene og teknologien jeg har sett på i dette blogginnlegget er unge og uferdige. De vil utvikle seg videre, og hvilken innvirkning de vil for ha for enkeltindivider, profesjoner og samfunn er noe som vi over tid vil få svar på. Og så skal vi vel være takknemlig for tjenester som oppsummerer lange blogginnlegg for oss.

Bibliografiske opplysninger:

Anglada, L. (2014). Are libraries sustainable in a world of free, networked, digital information? El Profesional de la Informacion, 23(6), 603–611. https://doi.org/10.3145/epi.2014.nov.07

Azhar, A. (2023, 30. april). Accelerating workers: Prompt engineering; SpaceX, hackers, solar++ #420. Exponential View. https://www.exponentialview.co/p/ev-420?publication_id=2252&isFreemail=true

Brynjolfsson, E., Li, D. & Raymond, L. (2023). Generative AI at Work (arXiv:2304.11771). arXiv. https://doi.org/10.48550/arXiv.2304.11771

Ingle, P. (2023, 28. april). 10 Unbeatable Prompts to Conquer ChatGPT Like a Pro. MarkTechPost. https://www.marktechpost.com/2023/04/28/10-unbeatable-prompts-to-conquer-chatgpt-like-a-pro/

OpenAI. (2023, 30. april). ChatGPT (30. april versjon) [Stor språkmodell]. https://chat.openai.com

PerplexityAI. (2023, 30. april). Perplexity AI (30. april versjon) [Stor språkmodell]. https://www.perplexity.ai/

Og gubben satt i kveldinga og koste seg med skjellinga…

I et nyhetsbrev fra Oslomet som dukket opp i e-postkassa forleden dag kunne jeg og andre lese at institusjonen skal bruke 20 millioner på å ruste opp fagbibliotekene i Pilestredet. Som noen vel husker ble et stort anlagt prosjekt med en ramme på over 100 millioner for å samlokalisere de fysiske bibliotekene stoppet i fjor sommer, og mange ser kanskje på pengene som nå foreslås brukt som et slags plaster på såret. At de fysiske bibliotekene i Pilestredet trenger en skikkelig oppgradering for å tilby særlig studentene bedre lokaliteter tilpasset deres behov for ulike typer studentarbeidsplasser, vil jeg tro det er enighet om. Og med en ramme på 20 millioner bør det jo være mulig å få til ganske mye, selv om det på ingen måte er allverdens sum i våre dager.

Men nå har jeg alltid vært av den ekle møteplager-typen som stiller spørsmål til meste, og det gjør jeg også denne gangen. Nå lurer jeg på om det er så lurt at alt bør gå til oppgradering av lokaler? Har ikke Oslomet også andre utfordringer når det gjelder bibliotektjenestene? Et forslag kunne jo være å bruke noen av kronene på en skikkelig godt trent chatbot som var tilgjengelig for studentene 24/7 året rundt. Her savner jeg altså en helhetlig vurdering av alternative måter å tenke investeringer og ressursbruk på, og jeg kunne tenkt meg å se og diskutere en utredning med gode, alternative forslag til bruk av millionene som nå skal investeres. Jeg har vært syk i lang tid, og med 40 % tilstedeværelse det siste året ser jeg ikke bort ifra at en slik prioriteringsliste foreligger og at alternativene har vært diskutert, men jeg har altså ikke sett den. Men det har kanskje de som bevilger pengene?

Den plagsomme eller givende teknologien?

For studenter og forskere er skriving og muntlige presentasjoner av faglig stoff en naturlig del av hverdagen. Aktiviteter som f.eks. eksamens- og artikkelskriving, innledninger og foredrag, innleveringer av arbeidskrav o.l. skal helst dreie seg om aktuelle og interessante faglige problemstillinger og utfordringer. I arbeidet med å presentere det faglige stoffet må begge grupper forholde seg til ulike regler (lover, bestemmelser) og det som ellers følger av god skikk og bruk. Begrepene «akademisk redelighet» og motsatsen «akademisk uredelighet» brukes ofte for å beskrive disse reglene, og de omfatter gjerne tema som plagiat, fabrikering av data. bedrageri, juks, bestikkelser, sabotasje og etterligninger.

Jeg er verken student eller forsker, men som bibliotekar hender det at jeg av og til blir bedt om å snakke om tema som akademisk redelighet for studenter. Da har jeg ofte tatt utgangspunkt i tre enkle grunnregler:
1) Har du sagt at du har gjort arbeidet selv, da har du faktisk gjort det.
2) Når du bygger på andre arbeider, tanker og ideer så sørger du for å henvise til kilden.
3) Når du presenterer forskningsmateriale (data, dokumenter etc.) så gjør du det på en nøyaktig og etterrettelig måte.

Med generativ kunstig intelligens lett tilgjengelig, representert med verktøy som ChatGPT, Bard og DALL-E er det ikke vanskelig å forestille seg at reglene ovenfor utfordres. Samtidig må vi forstå hva disse verktøyene gjør og vi må klare å skille «hypen» om dem og hvordan de faktisk fungerer. Men dette vil jo ha både en praktisk og teoretisk side, og som alltid når noe nytt kommer på banen vil det ta litt tid før den sosiale praksisen etablerer seg og de juridiske rammene kommer på plass. Og midt opp i dette forsøker vi å forstå det nye med erfaringene fra i går.

De siste to dagene har jeg kommet borti to konkrete eksempler som jeg vil bruke for å vise noe av det som lett kan bli problemstillinger vi må ta stilling til. Og med å ta stilling til mener jeg om noe er akademisk redelig eller ikke.

Eksempel 1: En bekjent hadde skrevet en tekst og ba meg om noen innspill på teksten fordi vedkommende mente at norskkunnskapene ikke var gode nok. Jeg ga noen innspill på rettskriving (vennlig skrives vanligvis med to n’er) og ordstillingen på norsk er litt annerledes enn i engelsk, og så diskuterte vi f.eks. bruken av begrepene «student» (engelsk) versus «elev» (norsk). Den bekjente tok noen av innspillene til følge mens andre ble stående uforandret. Men en tekst er jo ikke bare ord og grammatikk, den er jo også i vesentlig grad struktur. Og med litt begrenset norskkunnskaper, ordforråd og tid, hadde min bekjent brukt opp energien og kunnskapen på ordene og grammatikken. Men fordi jeg er leken og litt nysgjerrig, kopierte jeg teksten over til ChatGPT og ba den om å omstrukturere den. Og det gjorde naturligvis ChatGPT – den er lett å be – og resultatet ble i mine øyne langt bedre enn utkastet. Og med tanke på akademisk redelighet/uredelighet – hvordan ville vi vurdert denne teksten hvis min bekjent selv fikk ChatGPT til å gjøre omstruktureringen og leverte den inn som sin egen?

Eksempel 2: Etter et lett værmessig tilbakeslag den siste tiden, har jeg begynt å tenke på den første uka i sommerferien som jeg planlegger å tilbringe i Sirmione ved Gardasjøen. Og fordi jeg også de siste dagene har gjort meg kjent med DALL-E – en av de første tilgjengelig kunstig intelligens-baserte bildegeneratorene – instruerte jeg DALL-E om å lage et bilde for meg. Og resultatet ser du nedenfor. Hvem skapte dette bildet? Var det meg som ga instruksjonene eller var det DALL-E? Hvem eier rettighetene? Og hvis jeg skulle skrive en faglig analyse hvor bildet legges til grunn, hvordan gjør jeg det i forhold til siterings- og henvisningsteknikk?

DALL-E generet bilde instruert av Klaus Jøran Tollan, 27. april 2023.

Det er slett ikke sikkert at eksemplene ovenfor verken er spesielt gode eller relevante, men jeg tror vi må bruke slike eksempler for å diskutere og forstå hvordan teknologien utfordrer oss og vår etablerte sosiale praksis. Som vi vet så endrer sosial praksis seg over tid. Så vil vi kanskje om litt tid se tilbake og le godt av oss selv, både av diskusjonen og konklusjonene.

Jeg tror vi i stor grad kommer til å benytte slike verktøy rett og slett fordi de gjør oss mer produktive og fordi vi får til noe som ellers ikke er mulig. Det gjelder både på det individuelle planet, det organisatoriske planet og for samfunnet som helhet. Så vil det også skape noen nye utfordringer, som vi også må ta stilling til og finne løsninger på. Innføring av nye teknologiske løsninger kommer sjelden uten konsekvenser, og noen av disse ser vi fort mens andre blir synlig over tid. Man trenger ikke overnaturlige evner for å forstå at noen jobber vil forsvinne, andre jobber vil oppstå, og mange vil oppleve endringer i yrket som følge av den nye teknologi. Slik har det vært før, og slik vil det ganske sikkert være også denne gangen.

Ja, hvis du har svarene må du gjerne legge igjen noen betraktninger i kommentarfeltet eller sende meg en e-post. Jeg vil uansett gjøre deg som leser oppmerksom på noen av kildene som har inspirert meg og som jeg har lagt til grunn i arbeidet med denne bloggposten. Oversikten ser du nedenfor. Nå er det uansett på tide med litt lunsj og snart er det helg!

Bibliografiske opplysninger:

Brynjolfsson, E., Li, D. & Raymond, L. (2023). Generative AI at Work (arXiv:2304.11771). arXiv. https://doi.org/10.48550/arXiv.2304.11771

Plikk, N. & Kvalheim, F. J. (2023, 31. mars). Hva er egentlig generativ AI, og hvorfor er teknologikjempene livredde? Tek.no. https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/WRarJd/hva-er-egentlig-generativ-ai-og-hvorfor-er-teknologi-kjempene-livredde

Vinther, T. (2016, 11. januar). Fusk og plagiering. Forskningsetikk. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/redelighet/fusk-og-plagiering/

Nytt verktøy – Perplexity

Siden ChatGPT ble tilgjengelig for det brede publikum på tampen av fjoråret, kan det se ut som enkeltpersoner, myndigheter og organisasjoner over hele kloden har diskutert hvordan man skal forholde seg til kunstig intelligens. Og nærmest som vanlig følger diskusjonen og posisjonene slik de kommer til uttrykk i ulike medier, det vanlige mønsteret: Enten er du for eller så er du imot. Jeg er sikkert ikke alene om å synes at slike diskusjoner har en tendens til å bli både forutsigbare og kjedelig. Jeg heller i stedet mot å prøve ut hva denne teknologien kan bety og innebære for meg personlig eller profesjonelt som yrkesutøver eller på det samfunnsmessige nivået.

Som vi alle vet så har teknologier det med å endre på ting. Og teknologier utvikler seg gjerne fra å være dyr og eksklusiv, til å bli billigere og billigere, samtidig som den brukes på stadig nye områder. Hvor fort og hvor gjennomgripende endringene blir, vil kunne variere fra sted til sted og område for område. På noen samfunnsområder går utviklingen rasende fort, andre steder går det langsommere. I disse dager kan vi f.eks. lese om tusenvis av skattemeldinger som ikke har blitt åpnet av skattebetalerne. Her har digitaliseringen automatisert prosesser i et slikt omfang at tusenvis av oss ikke finner det bryet verdt å sjekke om vi betaler riktig skatt. På den andre siden må dokumentasjon til andre offentlige etater, skrives ut for så å sendes i konvolutt med frimerke til en adresse hvor det hele redigitaliseres (scannes). Det er ganske utrolig, men slike paradokser lever vi altså med i 2023.

Men i dag hadde jeg egentlig tenkt å vie oppmerksomheten mot en tjeneste som kan ha stor innvirkning på måten vi finner og deler informasjon – det er vel i grunnen det bibliotekarer som meg sysler med. Som vi har erfart så har ChatGPT det med å finne opp kilder, og derfor bør man unngå eller være varsom med å bruke denne tjenesten for å finne kilder og bruke den i kunnskapsoppsummeringer. Heldigvis finnes det andre tjenester som ved hjelp av kunstig intelligens, gjør dette på en langt bedre og mer interessant måte. En av de tjenesten jeg har sett litt på de siste dagene heter Perplexity. Navnet i seg selv antar jeg er hentet fra informasjonsteorien, og er en måling av hvor godt en sannsynlighetsfordeling eller -modell forutsier/predikerer et utvalg.

Perplexity ble lansert i august 2022, og er en av flere Chatbot-konkurrenter til ChatGPT. I motsetning til ChatGPT er Perplexity gratis, og den er tilgjengelig via nettleseren din eller en app hvis du er en Apple-bruker. En app for Android er vissstnok under utvikling. Bak Perplexity står en liten gruppe utviklere med bakgrunn fra bl.a. OpenAI, og den bruker maskinlæring og Natural Language Processing for å svare.

I motsetning til ChatGPT gir Perplexity ikke bare svar på ulike spørsmål og instruksjoner (min oversettelse/forståelse av det engelske ordet «prompts»), men den inkludere også lenker til kilder og forslag til beslektede områder/problemstillinger. På mine spørsmål fikk jeg gode svar og lenker til relevante kilder og tilgrensede områder. Hvis du spør om noe generelt, vil forslagene Perplexity forslår ofte gå til det mer spesifikke, Når jeg f.eks. spurte om fagbibliotekets betydning for studentene (en generell tilnærming), så ga den meg i tillegg til et helt greit svar med kilder, også forslag til mer spesifikke og avgrensede problemstillinger/tema knyttet til fagbibliotekets betydning for karakterer, studiegjennomføring, kildevurdering osv.

Utklipp av skjermbilde fra Perplexity.

For meg vil det å bruke Perplexity være et helt naturlig førstevalg framfor ChatGPT til noe type arbeid. At den er gratis, er naturligvis viktig, men av større betydning er det at den gir svar og lenker til kilder. At den også støtter meg med forslag til kanskje bedre og mer spissa problemstillinger, setter jeg også pris på. Jeg er som kjent skyldig i kreativitet. Så er jeg litt usikker på forretningsideen til Perplexity – hvordan skal de tjene penger? De som har finansiert dette så langt vil nok ha noe igjen. Vel, det får tiden vise. Inntil videre er Perplexity en god assistent for meg. Kanskje den også blir din?

Bibliografiske opplysninger:

Perplexity AI. (2022). https://www.perplexity.ai/