Etter at flere tusen nordmenn i sommer lot seg drive med av en mediestyrt kollektiv galskap og brukte tusenvis av kroner på turer til fotball VM og sto i lange køer for å kjøpe svindyre fotballtrøyer, har mange våknet opp til en barskere økonomisk virkelighet. Dyrtiden er her visst fortsatt og bakrusen gjør vondt, slik den alltid gjør.
I den grad at media generelt og såkalte sosiale medier spesielt, speiler og gjengir virkeligheten, er nordmenn i år veldig opptatt og plaget av pumpeprisen på bensin og diesel. Faktiske argumenter og beregninger som viser at vi ikke betaler spesielt mye for drivstoff sett i forhold til kjøpekraften, preller av som vann på gåsa. Liker du ikke fakta, angriper du heller budbringerne slik populister alltid har gjort. I høst angriper derfor populistene, på begge sider av det politiske spekteret, økonomene, som prøver å bringe faktiske tall og kunnskap inn i diskusjonen. Sant å si har jeg en og annen høne jeg skulle ha plukket med økonomene jeg også, men å angripe økonomer for å tenke og argumentere økonomisk er mildt sagt skivebom.
Da jeg ble syk for noen år siden, måtte jeg kjøpe meg en bil med automatgir fordi jeg ikke lenger fikk lov til å kjøre min gamle bil med vanlig, manuelt girskift. Som alle vet, så koster slikt penger i kongeriket, men fordi jeg bor der jeg bor og har behov for bil, var det ingen vei utenom. For vel 400 000 kroner fikk jeg kjøpt en relativt stor bruktbil som passer mine behov. Den er relativt stor fordi jeg er en ganske stor mann, den har firehjulstrekk så jeg ikke står fast når det snør, den har automatgir og den er ganske høy så det er lett å komme ut og inn av den. Og bilmerket – ja, det er tysk og ekstra dyrt. Uansett, skal jeg ut å kjøre, slik jeg gjorde på fredag for å delta i en begravelse, må det være bensin på tanken. Og naturligvis, enten du er arbeidstager eller er trygda, jeg er forresten begge deler, så er det dyrere å fylle opp tanken når bensinen koster 6-7 kroner mer for literen. Men er det den kostnaden jeg burde bekymre meg for? Eller er det andre kostnader jeg burde være opptatt av hvis jeg har problemer med å få inntektene til å strekke til?
Jeg liker å regne, og i og med at kjørecomputeren i bilen forteller meg forbruket per 100 km, vet jeg hvor også mye 16 000 kilometer koster i rene drivstoffkostnader per år. Og da er det lett å finne ut at 7 kroner dyrere bensin per liter, koster meg snaut 8 000 kroner ekstra årlig. Og som alle andre, liker jeg det naturligvis dårlig! Men hva med de andre kostnadene bilholdet påfører meg? Det er jo aldri slik i virkelighetens verden, slik populistene forsøker å innbilde oss, at det bare er en kostnad ved bilhold.
De fleste som er litt interessert i biler, vet nemlig veldig godt at normale biler taper seg i verdi. Sjekker du hos f.eks. NAF eller Smarte Penger så ser du at det er mange faktorer som spiller inn, men at bil gir verditap er like sikkert som banken enten bileieren snakker om det eller ikke. Men hvor mye har bilen min kostet meg i verditap siden jeg kjøpte den i 2022? Ifølge eksemplet hos Smarte Penger har bilen min tapt seg med 41 %, eller 164 000 kroner når 2026 er historie. Det utgjør ca. 3 400 kroner hver eneste måned, eller tilsvarende 2,4 måneder med de økte drivstoffkostnadene. Noe sier meg at sytingen og klagingen over økte drivstoffutgifter ikke adresserer det som virkelig koster. Jeg kunne naturligvis klart meg helt utmerket med en billigere og mindre bil, ja jeg kunne alternativt kjørt ganske mye drosje for 41 000 kroner i året. Her har noen valgt seg ut en kostnad fordi den er synlig og lett å mene noe om, mens det som virkelig svir i lommeboka glatt overses og utelates.
Så er det naturligvis slik at økte kostnader, enten vi snakker om drivstoffpriser, matpriser, renter på boliglån, svir for oss alle. Hvor vondt det gjør, avhenger av mange faktorer. Og skal du si noe som helst om totaliteten, må du også trekke inn alle faktorene i regnestykket. Det er det økonomene prøver å gjøre. Å trekke ut enkeltelementer slik høyre- og venstrepopulister på velgerjakt gjør, er rett og slett fordummende i mine øyne. De lurer oss, og de gjør samfunnsdebatten unødvendig polarisert og ensidig.
