Mye går, bare ikke jeg

Man blir veldig konsentrert om sin egen navle når slike ting som en prolaps melder sin ankomst. Det er rett og slett noe dritt for å si det som det er, men prolapsen gjør også at jeg må ta noen grep jeg ellers ikke ville gjort. Og akkurat det kan man jo ha godt av. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne, og når bevegeligheten er begrensa slik den er akkurat nå, blir jeg tvunget til å se meg om etter andre løsninger. Verken mat eller drikke kommer i hus av seg selv, og derfor måtte jeg tidligere i uka be om hjelp av naboens datter til å gjøre noen nødvendige innkjøp. Det fiksa vi veldig greit – SMS og Vipps gjorde transaksjonen enkel! Det finnes jo også kommersielle hjemleveringstjenester og i dag har jeg benyttet meg av en av dem til helgehandelen. Også det var veldig praktisk! Over helga har jeg fått en time hos fastlegen, men i og med at fysisk oppmøte ikke lar seg gjennomføre, blir det en telefonkonsultasjon denne gangen. Dette var pussig nok litt mindre strømlinjeformet, men det ordnet seg det også etter at jeg hadde stått i telefonkø noen minutter. Fastlegen er den samme som da jeg hadde forrige runde med prolaps for 15-16 år siden, så vedkommende sitter på dokumentasjonen og kjenner sykehistorien min. Forskjellen denne gangen er at jeg er nærmest smertefri hvis jeg ligger eller sitter helt stille. Forrige gang var det sterke smertestillende medisiner hver 4. time og biting i dyna når virkningen gikk ut.

En annen ting, og langt mer positivt, er at jeg endelig fikk rota meg til å bestille en ny CD av den britiske saksofonisten Jess Gillam. Hun kom med en ny utgivelse nå i høst, og jeg gleder meg stort til å lytte meg gjennom «Shine». Det begynner å bli en stund siden jeg hørte henne spille «live» på Gjøvik – en uforglemmelig opplevelse! Jess har korte titler på utgivelsene sin, og det vet jo en enkel sjel som meg å sette pris på. Gillam beveger seg ubesværet mellom jazz og klassisk, og musikalsk skal denne utgivelsen dekke ca. 900 år med musikk, alt fra historiske verk av Hildegard av Bingen til moderne kunstpop og David Bowie. Mens jeg venter på at CD’en dukker opp, får jeg finne frem igjen og hygge meg med utgivelsene «Time» og «Rise».

Litt KI og ferieplanlegging har det også blitt. Jeg håper og tror det blir et nytt Sirmione-besøk til sommeren, og da oppholdet denne gangen skal vare litt lengre enn de vanlige sju dagene, har jeg brukt Copilot til å sy sammen noen forslag til dagsutflukter. Det er jo mye enklere å ta stilling hvis man har et konkret forslag, en ramme og et kostnadsestimat. Så må man naturligvis sjekke ut detaljene nærmere hvis flere synes at dette ser interessant ut og vil bli med. Men nå blir det knekkebrød og brunost – det er det som er igjen av mat! God helg!

Det var da som utgjort

I helga slo ryggen seg skikkelig vrang, og det helt uten forvarsel. Som lyn fra klar himmel ble det plutselig nesten umulig å rette seg opp og gå. Det minner litt om prolapsepisoden jeg hadde for 16-17 år siden, men med en viktig forskjell. Denne gangen er jeg nærmest smertefri. Mobiliteten er imidlertid omtrent like begrenset så gjøremålene begrenser seg. Da passer det fint at jeg før helga kom i gang med romanen «American Hagwon» av den koreansk-amerikanske forfatteren Min Jin Lee. Det er en liten murstein av en bok på over 600 sider hvor vi blir kjent med og følger familien Koh. Jeg leser vanligvis ikke så mange romaner, men jeg tror dette kan være en interessant bok med kjente elementer og noen nye perspektiver som bidrar til å utvide egen horisont. Og det er vel nettopp derfor vi bør lese romaner?

Litt tastaturtid har det likevel blitt i dag også. Ved månedsskiftet er det noen rutiner jeg må følge med på, og det er godt å konstatere at de automatiserte statistikkløsningene fungerer som de skal.

Litt graving i gamle kirkebøker har det også blitt tid til. Med over 8 000 navn i databasen så det gjelder å passe på at man får koblet personer riktig så jeg unngår dubletter og feilkoblinger. Mange av anene går det relativt greit å dokumentere tilbake til sent 1600- og tidlig 1700-tall, men da begynner det å bli vanskelig. I følge Store Norske så går kirkebokføring i Danmark-Norge tilbake til 1645, men det var først med Kirkeritualet av 1685 og Christian Vs Norske Lov (1687) at føringen for alvor kom inn i faste, lovregulerte former over hele landet. Og en ting er at skriften kan være svært utydelig og nærmest uleselig, men det er også en utfordring med hvilke opplysninger som faktisk ble skrevet ned. Enkelte av kildene jeg har har brukt tid på de siste dagene har f.eks. bare opplysninger om det døpte barnets navn og navnet på faren. Navnet til barnets mor er rett og slett utelatt! Og i en kirkebokinnførsel fra 1845 kom jeg over svært spesielle opplysninger og omtale om en avdød kvinne: «Selvmorderske ved at hænge sig. Begravet uten tilmeldt Ceremonie efter Retsens bydende.» Vi kan med sikkerhet slå fast at ikke alt var bedre før!

Surving og klaging som strategi

Jeg var litt tidig oppe i dag, og fikk med meg «Politisk kvarter» hvor herrene Stoltenberg og Sissener møttes for å diskuterte om Norge svekker egen verdiskaping gjennom skattepolitikk og rammevilkår for investorer. Bakgrunnen for diskusjonen var et utspill fra investor, skatteflyktning og friluftsmuseumsbeboer Spetalen om at «Norge er helt ødelagt».

I løpet av debatten mellom Sissener og Stoltenberg kom det flere interessante synspunkter. For min egen del ble jeg nesten rørt til tårer av Sisseners omsorg og bekymring for alle de fattige her i landet. Jeg kjenner jo ikke Sissener annet enn fra diverse medieoppslag, men at fattigfolket har en slik edel ridder til talsmann er jo fantastisk flott. At han ellers beveget seg inn på den politisk arenaen uten særlig kunnskap eller innsikt ut over sitt eget snevre felt [les lommebok], tilskriver jeg pengefolkets medfødte selvtillit, kunnskapsløshet og endeløse arroganse. At media bukker og har gitt denne pengegjengen klippekort til førstesidene har jeg også problemer med å forstå.

Budskapet fra de norske pengeflytterne har de siste årene vært ensidig surving og klaging over «norske tilstander». Sånn sett er det naturlig og logisk at de tar konsekvensen av sine bekymringer og pakker snippeska til fordel for et vakkert museum i Alpene. Å forholde seg til faktiske data om verdiskapningen, produktivitetsutviklingen og skatteleggingen i Norge har flere av dem åpenbare problemer med. Da er det enklere å forholde seg til egne anekdoter og forestillinger, uten at jeg tror det vil medføre mer sympati for pengefolket.

For meg er ikke Norge et paradis uten feil og mangler. På langt nær. Når det gjelder f.eks. fattigdommen Sissener er så rørende opptatt av, er vi på linje. Det er en skam at vi ikke får gjort mer med den. Men nå er det en gang slik at politisk uenighet faktisk er vanlig og noe som hører til i et demokrati. Så lenge den norske middelklassen er mest opptatt av sin egen lommebok og ikke vil iverksette de nødvendige tiltakene for å redusere fattigdommen, forblir problemet dessverre uløst. Alle diskusjoner blir kvalitetsmessig bedre hvis vi legger anekdotene til side og forholder oss til de faktiske forholdene og kunnskapen som eksisterer. Men det krever naturligvis mot å innrømme at andre faktisk kan ha et og annet poeng. Den kunnskapsløse svartmalingen gjør det imidlertid vanskelig å ta dem og bekymringene deres helt på alvor.

Plausibelt, ikke nøyaktig og korrekt

Jeg bruker tjenesten BrowZine Library for å følge med på utgivelser i tidsskrifter som dekker flere av mine faglige interesseområder. Et av tidsskriftene jeg følger er New Review of Academic Librarianship. Dette er et internasjonalt, fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiserer forskning, oversiktsartikler (reviews), kritikker og case-studier knyttet til bibliotek- og informasjonstjenester i høyere utdanning. Tidsskriftet utgis av forlaget Taylor & Francis og legger vekt på å knytte teori og forskning opp mot praktisk arbeid for fag- og forskningsbibliotekarer.

Nå viser det seg at New Review of Academic Librarianship har fått negativ oppmerksomhet rettet mot seg etter at de i begynnelsen av oktober publiserte en artikkel om piratbiblioteket Z-Library (Aregbesola & Owolabi, 2026). Artikkelen mistenkes for å oppgi ikke-publiserte kilder (Van der Sar, 2026), og det til tross for at vi på på tidsskriftets hjemmeside kan lese at mottatte artikler får en «redaksjonsmessig gjennomgang og fagfellevurdering av anonyme fagfeller» (min oversettelse, New Review of Academic Librarianship, 2026).

En grundig gjennomgang foretatt av Van der Sar (2026) viser at minst 10 av de 44 referanser til Aregbesola og Owolabi (2026) er problematiske på to måter: Enten ved at de ikke finnes eller ikke støtter de påståtte påstandene. Det er verdt å merke seg at de to forfatterne (Aregbesola og Owolabi) er åpne på at de har brukt kunstig intelligens for a) å sile gjennom store mengder litteratur og trekke ut relevant informasjon (Consensus AI), og b) til språklig forbedring (ChatGPT).

I sin gjennomgang av artikkelen hevder Van der Sar (2026) at de ikke-eksisterende sitatene virker plausible og troverdige ettersom de siterer ekte publikasjoner og organisasjoner i en passende kontekst. Og dette er jo nettopp et av de mest gjenkjennelige trekkene med KI-tekster: Tilsynelatende troverdig, men oftest unøyaktig. Jeg har, helt anekdotisk for øvrig, opplevd den samme tilsynelatende troverdighet og unøyaktigheten når jeg har gått enkelte fagartikler nærmere etter i sømmene. Og jeg er altså ikke i tvil om at dette skyldes bruken av kunstig intelligens.

Slike saker har dessverre blitt vanlig og dukker opp med jevne mellomrom. Med bruk av kunstig intelligens i litteratursøk er dette et forutsigbart og forventet problem, og spørsmålet er hva man skal gjøre med det. Noen håper og tror bedre KI-verktøy vil løse problemet slik vi erfarer det nå. Andre setter sin lit til bedre opplæring. Jeg tror ikke problemet først og fremst er av teknisk art. Følgelig vil verken bedre eller raskere verktøy løse problemet.

Å legge vekt på opplæring i bruk av KI-verktøy er på langt nær tilstrekkelig når problemet er av en annen type. Det viktigste er å lære studenter og ansatte til å bli informasjonskompetente,  og det uavhengig av tilgjengelig teknologi. Akademisk redelighet bør tas frem igjen som et høyaktuelt tema i stedet for stadig nye retningslinjer og veivisere som egentlig bringer null nytt. Og informasjonskompetent og skolert i akademisk redelighet blir man neppe på 45 minutter og en gjennomgang av en liste av hva man bør passe seg for.

Bibliografiske opplysninger

Aregbesola, A. & Owolabi, S. E. (2026). Z-library and full-text access: Democratizing knowledge or undermining copyright ethics? New Review of Academic Librarianship, 0(0), 1–17. https://doi.org/10.1080/13614533.2026.2742162

New Review of Academic Librarianship. (2026). Learn about New Review of Academic Librarianship. Taylor & Francis. https://www.tandfonline.com/journals/racl20/about-this-journal

Van der Sar, E. (2026, 24. oktober). AI-assisted paper on Z-library cites a TorrentFreak article that doesn’t exist. TorrentFreak. https://torrentfreak.com/ai-assisted-paper-on-z-library-cites-a-torrentfreak-article-that-doesnt-exist/

Et godt skript kan gjøres bedre

Skriptene har kjørt som forutsagt etter at jeg fikset det ene som hadde gått i «loop» for en drøy uke siden. Men da jeg kom på jobb i dag, oppdaget jeg at skriptet som håndterer bibliotekbesøkene plutselig hadde sluttet å gjøre jobben sin. Og da måtte jeg gå i gang for å se om jeg kunne lokalisere årsaken. Og den fant jeg raskt. Det viste seg at leverandøren, som pleier å levere statistikken via e-post kl. 06:01, i dag leverte den først kl. 08:30. Utløseren for skriptet var satt opp til å se etter e-postene mellom kl. 06:00 og 07:00, og når den ikke fant noe i det aktuelle tidsrommet, ble heller ikke importen kjørt slik den normalt skal gjøre. Det lå jo ingen e-post med vedlegg klart for prosessering i det tidsrommet. Den forsinka e-posten med statistikken som kom 90 minutter senere, var derimot påført riktig etikett og ventet bare på at skriptet skulle kjøre. Og det ville det normalt ha gjort, men først i morgen tidlig. Nå valgte jeg en manuell oppstart av skriptet, og på mindre enn to sekunder var regnearket med statistikken oppdatert. Å sette utløseren til å se etter e-posten med riktig etikett en gang i timen i et bestemt tidsspenn, gjorde kjøringen av skriptet sårbart og jeg kan naturligvis endre det til å kjøre en gang i timen gjennom hele døgnet. Skriptet ville som sagt uansett blitt kjørt i morgen tidlig, så det oppsto ingen større problemer enn at statistikken ville bli oppdatert litt senere enn vanlig. Eventuelt kan jeg oppdatere skriptet og legge til en snutt om at jeg vil ha beskjed via e-post hver morgen om hvor mange nye rader som hadde blitt skrevet inn i regnearket. Da gjør jeg det enklere å overvåke prosessen. Nå satser jeg på at leverandøren leverer som vanlig i morgen tidlig og at dagens forsinkelse kun var en aldri så liten teknisk hikke.