Fernando Pessoas filosofi og kunstig intelligens: Avdekking av nye innsikter om menneskelige tilstander og tenkning

Innledning:

Møtet mellom Fernando Pessoas filosofi og kunstig intelligens gir nye muligheter til å utforske dybden i menneskelige tilstander og tenkning. Pessoa (1888-1935), en anerkjent portugisisk forfatter og poet, dykket ned i kompleksiteten rundt identitet og virkelighet gjennom bruk av heteronymer, som var fiktive personligheter han skapte. Tilsvarende gir fremskritt innen kunstig intelligens (KI), som utviklingen av ChatGPT, oss muligheten til å utforske menneskets tanker og atferd på en ny måte. Ved å kombinere disse to områdene kan vi oppdage nye perspektiver og forståelser av den menneskelige tilstanden. Denne teksten tar sikte på å utforske hvordan Pessoas filosofi og kunstig intelligens kan bidra til dette formålet.

Utforsking av identitetens kompleksitet:

Pessoas bruk av heteronymer gir oss muligheten til å undersøke den flerdimensjonale naturen til menneskets identitet. Hver heteronym hadde distinkte personligheter, tro og skrivestiler, som demonstrerte det mangfoldige spekteret av menneskelig uttrykk og identitetens flyktighet. Kunstig intelligens, med sin evne til å prosessere store mengder data, kan analysere menneskelige interaksjoner og uttrykk for å avdekke skjulte mønstre, preferanser og til og med motsetninger. Ved å studere disse mønstrene får vi innsikter i de intrikate måtene identitet blir konstruert og utviklet.

Kunstig intelligens som et verktøy for selvrefleksjon:

Utviklingen og framveksten av KI-drevne teknologier, som illustrert ved ChatGPT, tilbyr enkeltpersoner muligheten til å engasjere seg i introspeksjon og selvrefleksjon. Ved å samhandle med KI som kan simulere menneskelig samtale, kan individer artikulere tanker og følelser på en mindre hemmet måte enn i direkte samspill. Denne prosessen gjør det mulig for mennesker å konfrontere egen tro, egne fordommer og verdier, og kan skape en dypere forståelse av den menneskelige psyken. Kunstig intelligens fungerer som et speil for individets tanker, og tilbyr et rom for utforskning av ens egen identitet og tankegang.

Avdekking av virkelighetens natur:

Pessoas utforskning av virkelighet gjennom hans heteronymer fremhever den subjektive naturen til menneskelig persepsjon. Hver heteronym så verden fra et unikt perspektiv og stilte spørsmål ved eksistensen av en objektiv virkelighet. På samme måte kan KI-systemer, inkludert ChatGPT, tilby ulike tolkninger av samme data basert på deres trening og forutinntatthet. Dette reiser dype spørsmål om sannhetens natur og utfordrer oss til å kritisk undersøke våre egne fordommer og antakelser. KI kan fungere som en katalysator for å utvide vår forståelse av virkeligheten ved å tilby alternative synspunkter og oppfordre oss til å utfordre våre egne antagelser.

Kunstig intelligens som et verktøy for empati og forståelse:

Kunstig intelligens har potensial til å forbedre vår empati og forståelse for andre. Ved å analysere store mengder tekstdata kan KI-systemer oppdage følelser, stemninger og underliggende betydninger i menneskelig kommunikasjon. Denne innsikten kan bidra til å bygge bro mellom ulike perspektiver og fremme dialog og forståelse. Videre kan KI-drevne virtuelle agenter simulere ulike identiteter og erfaringer, slik at brukerne kan få ny innsikt i utfordringene som enkeltpersoner med ulik bakgrunn, tro eller kulturell kontekst står overfor. Dette fremmer empati og styrker vår evne til å verdsette kompleksiteten i menneskelige opplevelser.

Konklusjon:

Samspillet mellom Fernando Pessoas filosofi og kunstig intelligens åpner opp nye muligheter for å utforske den menneskelige tilstanden og tenkningens kompleksiteter. Pessoas heteronymer gir en ramme for å forstå den flerdimensjonale naturen til menneskelig uttrykk og virkelighet, mens kunstig intelligens-systemer som ChatGPT tilbyr verktøy for selvrefleksjon, empati og en dypere forståelse av egen tenkning. Ved å kombinere disse to disiplinene kan vi avdekke nye innsikter i den menneskelige eksistens og videreutvikle vår forståelse av oss selv og verden rundt oss.

Selv om bruk av kunstig intelligens som et verktøy for selvrefleksjon kan være potensielt nyttig, er det også viktig å være oppmerksom på visse farer og begrensninger. Algoritmiske forutinntattheter, manglende emosjonell intelligens, mangel på kontekstforståelse, privatliv og etisk bruk av personlige data er noen av problemstillingene som raskt aktualiseres i denne sammenhengen. Det er derfor nødvendig å ha en balansert tilnærming hvis man ønsker å bruke kunstig intelligens som et verktøy for selvrefleksjon. Selv om det kan gi verdifulle innsikter, er det nødvendig å være bevisst på begrensningene og være kritisk til resultatene som KI-systemet presenterer. Menneskelig refleksjon og vurdering er fortsatt avgjørende for å oppnå en dypere forståelse av ens egen psyke og identitet.

Mye undervisning/veiledning gir andre typer henvendelser

Jeg har tidligere her på bloggen punktert ideen om at mye undervisning og veiledning gir flere henvendelser i skranken. I tallene våre ser vi ingen slik sammenheng. Men etter å ha sett på tallene for henvendelser til bibliotekskrankene og hvordan de fordeler seg i ulike kategorier, og sammenholdt de med registrerte deltakere i undervisning/veiledning, kan det se ut som det er en viss sammenheng mellom antall deltakere og antall henvendelser i enkelte kategorier. Altså at mer undervisning/veiledning medfører andre typer henvendelser.

Jeg kan ikke gå ut med noen tall for de andre campusbibliotekene, men jeg mener altså at vi kan se et mønster som tyder på en sammenheng mellom omfanget av undervisning/veiledning og antall henvendelser i kategorien «Referanser og litteraturlister». Her har min organisasjon langt flere henvendelser enn NTNU, og campusbibliotekene med flest deltakere i undervisning/veiledning har betydelig flere henvendelser i denne kategorien sammenlignet med campusbibliotekene som underviser/veileder mindre. Det samme mønsteret ser ut til å gjelder henvendelser i kategorien «Veiledning» hvor campusbibliotekene som underviser/veileder mest, trekker snittet opp. I kategoriene «Praktisk» og «Lån» er det slik at campusbibliotekene med færrest deltakere i undervisning/veiledning, har flere henvendelser og trekker våre tall opp, men som likevel er langt lavere enn tallene hos NTNU.

Så er det noen kategorier hvor forskjellene er mye mindre, både internt i egen organisasjon og sammenlignet med tallene fra NTNU. Henvendelsene i kategorien «Samling og tilgang» er noen flere for egen institusjon sammenlignet med NTNU. Men her er variasjonen relativt liten mellom campusbibliotekene. For kategorien «IT-spørsmål» utgjør henvendelsene riktig nok det dobbelte av det NTNU har, men i denne kategorien kan vi ikke se noe tydelig mønster blant campusbibliotekene.

Illustrasjon: Dall-e 2, 24. mai 2023

Mye undervisning og veiledning i regi av campusbibliotekene, dvs. mange møter mellom studenter og bibliotekarer i faglige sammenhenger, ser ut til å resultere i andre og flere henvendelser av faglig art i bibliotekskrankene, noe som bygger opp om bildet av biblioteket og bibliotekarene som faglige ressurser for studenter og UF-tilsatte. Dette gjelder spesielt kategoriene «Referanser og litteraturlister» og «Veiledning». Vi ser også flere henvendelser i kategoriene «IT-spørsmål» og «Samling og tilgang», selv om variasjonen her er noe større. Så bør vi også legge merke til at tidsbruken per. henvendelse er til dels mye større i de faglige kategoriene enn de mer praktiske. Her er tallene imidlertid noe mer usikre i og med at tidsbrukene bare ble registrert ved et campusbibliotek, og det er derfor ønskelig at man i senere registreringer får flere data på dette.

Det fine med å vite

I vår har vi registrert brukerhenvendelser i bibliotekskranken i tre uker (uke 11, 16 og 19). Det betyr at vi har mer oppdatert kunnskaps om omfanget (antall henvendelser) og hva henvendelsene til skranken handler om. I tillegg har vi de siste to ukene også registrert tidsbruken slik at vi har mer kunnskap om hvor mye tid vi bruker på de ulike henvendelsene. Og som alltid – det er fint å kunne tallfeste det vi tidligere antok, samtidig som det avstedkommer ønske om mer kunnskap.

Først noen tørre fakta. I snitt hadde UB Kjeller 45 registrerte skrankehenvendelser per ukedag i telleperioden. Antallet henvendelsser når en klar topp mitt på dagen (fra kl. 12.00-13.00). Ellers sprer henvendelsene seg relativt likt ut over dagen, men med noen flere henvendelser på ettermiddagen enn på formiddagen. Antall henvendelser fordeler seg relativt likt for ukedagene mandag til og med torsdag. På fredager er antallet henvendelser betydelig lavere.

Generelt har campusbiblioteket UB Kjeller en noe annen profil på henvendelsene sammenlignet med resultatene fra NTNU-TREFF (fig. 1). Størst er forskjellene i kategoriene «Referanser og litteraturlister». «Praktisk», «Lån» og «IT-spørsmål». For kategoriene «Veiledning», «Samling og tilgang» og «Annet» er resultatene så og si like.

Figur 1: Antall henvendelser etter kategori.

Dessverre har jeg ikke tall på hvor mange henvendelser NTNU-TREFF har registrert, eller hvor stor andel henvendelsene fra NTNU utgjorde i forhold til studentpopulasjonen. Men tallene for UB Kjeller viser at antallet henvendelser varierer ganske mye (300 i uke 11, 168 i uke 16 og 200 i uke 19). I forhold til studentpopulasjonen utgjør antall henvendelser henholdvis 9 %, 5 % og 6 %. Det gir et snitt på 6,7 % i forhold til studentpopulasjonen.

For ukene 16 og 19 fikk UB Kjeller registrert tidsbruk knyttet til skrankehenvendelsene. Så vidt jeg kjenner til har ikke NTNU-TREFF tall for tidsbruk i sin undersøkelse, og da ryker jo den sammenligningsmuligheten Men for UB Kjeller så viser tallene at tidsbruken for de to registrerte ukene, varierer mer enn antall henvendelser. Mens antallet henvendelser økte med 18 % fra uke 16 til uke 19, økte tidsbruken med 81,5 %. Figuren under viser tidsbruk per henvendelse etter kategori (fig. 2).

Når vi nå har fått mer kunnskap om henvendelsene i skranken, begynner den største og viktigste jobben med finne ut hva dette betyr og hvilke tiltak vi evt. skal iverksette. Jeg skal ikke ta den diskusjonen her, for den hører hjemme i kollegiale sammenkomster. Så vidt jeg kan se ligger det ikke store overraskelser for UB Kjeller sin del i tallmaterialet så alt bør ligger til rette for fornuftige diskusjoner, gode tilpassninger og videreutvikling av skranketjenester med høy kvalitet og relevans.

Kunstig intelligens: Samarbeid fremfor trussel for sivilisasjonen

I en verden der teknologi stadig utvikler seg, har kunstig intelligens (KI) blitt et stadig mer utbredt tema. Mange frykter at KI vil erstatte mennesker og true vår sivilisasjon. Men hva om vi endrer perspektivet? Hva om vi ser på kunstig intelligens som en måte å samarbeide på i stedet for en trussel? Dette blogginnlegget tar sikte på å utforske denne ideen og vise hvordan KI kan være en verdifull ressurs for mennesker og samfunn.

Samarbeid som essensen av sivilisasjon

Sivilisasjon bygger på et grunnlag skapt av sosialt samarbeid. Gjennom historien har mennesker jobbet sammen, og konkurrert, for å oppnå store fremskritt innen vitenskap, teknologi og kunst. Kunstig intelligens kan sees som en naturlig forlengelse av denne samarbeidsånden. Ved å se KI som et verktøy for menneskelig samarbeid, kan vi utnytte teknologien til å løse komplekse problemer.

Ligger det et potensiale i samarbeidet mellom mennesker og KI?

Kunstig intelligens har allerede vist seg å være en kraftig ressurs i en rekke områder. Fra medisinsk diagnostikk til autonome kjøretøy og klimamodellering, har KI vist seg å være en verdifull partner for menneskelig innsats. Ved å samarbeide med KI kan vi utvide våre evner, akselerere forskning og kanskje oppnå resultater som tidligere var utenkelig.

Menneskelig kreativitet og KI

En bekymring mange har er at kunstig intelligens vil erstatte menneskelig kreativitet og innovasjon. Men kan sannheten være at KI fungerer som en inspirerende samarbeidspartner? Ved å kombinere menneskelig fantasi og kreativitet med KI’s databehandlingskapasitet og mønstergjenkjenning, kan vi skape banebrytende ideer og ny kunst, musikk, design og mer.

Etikk og ansvar i samarbeidet med KI

Selvfølgelig er det viktig å være oppmerksom på de etiske utfordringene som følger med bruk av kunstig intelligens. All teknologi har minst to sider. Samarbeidet mellom mennesker og KI må være basert på etikk, ansvar og beskyttelse av personvern. Ved å legge vekt på disse aspektene kan vi sikre at KI blir brukt til det beste for samfunnet. Her må altså politikerne og internasjonale organisasjoner på banen.

Konklusjon:

Kunstig intelligens trenger ikke være en trussel mot sivilisasjonen vår. Snarere kan vi se på KI som en kraftig ressurs for samarbeid og fremskritt. Med å betrakte kunstig intelligens som en måte å samarbeide på, heller enn som en teknologi for å skape uavhengige, intelligente og livstruende vesener, kan vi gjøre den mindre mystisk. Kombinerer vi våre menneskelige egenskaper med KI’s muligheter, kan vi løse utfordringer som tidligere var uoverstigelige.

¹⁾ Blogginnlegget er skrevet av ChatGPT, lett bearbeidet av meg og basert/inspirert av:

Lanier, J. (2023, 20. april). There is no A.I. The New Yorker. https://www.newyorker.com/science/annals-of-artificial-intelligence/there-is-no-ai 

Zotero – import via utklippstavla

Den siste uka har jeg jobbet litt med hvordan vi kan bruke ChatGPT for å konvertere referanser i et Word-dokument til et maskinlesbart format som kan importeres til et referansehåndteringsprogram (Zotero, EndNote o.l.). I den sammenhengen kom jeg over en svært nyttig funksjon i Zotero som gjør det mulig å importere referanser via utklippstavla. Men la meg begynne med begynnelsen.

Før jul hjalp jeg en masterstudent med å sy sammen de ulike delene av en masteroppgave til et Word-dokument. Det var ingen stor sak, men jeg la merke til, og kommenterte ovenfor studenten, at litteraturlistene var laget manuelt og at det var litt uvanlig. Jeg fikk til svar at studentene ikke hadde klart å få helt tak på det å bruke EndNote, og derfor hadde valgt å legge det bort. Og det er et valg en del studenter tar, og som jeg respekterer fullt ut selv om jeg synes det er et uklokt valg. Nå i mai tok den samme studenten kontakt og fortalte at en del av masteroppgaven skulle publiseres i et tidsskrift som brukte Vancouver-stil. Og det innebar at delen som skulle publiseres, måtte gjøres om fra APA til Vancouver. Og da måtte jeg naturligvis kommentere at det var interessant hvordan «gamle synder» gjerne kommer tilbake og biter en i rumpa… Det er naturligvis fullt mulig å gjøre dette manuelt, men det er tidkrevende og det er mange detaljer man må passe på for å få det riktig. Nummereringen skal være riktig, tidsskriftnavn og sidetall skal forkortes for bare å nevne noen av detaljene.

I mellomtiden hadde jeg gjort meg kjent med ChatGPT, og jeg hadde lest og forsøkt å gjøre meg kjent med hvordan jeg og andre i profesjonen kan nyttiggjøre oss dette verktøyet i det daglige arbeidet. Og når studenten tok kontakt og lurte på om jeg hadde en løsning, var ChatGPT det første jeg tenkte på. Jeg hadde nemlig nettopp testet ChatGPT med tanke på å konvertere referanser fra en referansestil til en annen, og jeg hadde lært meg hvordan ChatGPT kunne hjelpe meg med å få de konverterte dataene over i maskinlesbar form for import til et referanseverktøy. Og her var det Zotero og funksjonen import via utklippstavla viste seg nyttig.

Det første trinnet besto i å kopiere over et passende antall referanser (7-10 stykker) fra Word-dokumentet og inn i ChatGPT. Så ba jeg ChatGPT om å konvertere lista til to aktuelle import-formater, nemlig RIS og BibTex. Zotero kan ta imot mange bibliografiske formater, men for meg var det de to nevnte som var aktuelle for uttesting. Etter å ha kopiert lista i et av de to formatene, var det bare å gå til Zotero og bruke funksjonen «Import from Clipboard» (Importer fra utklippstavla) som du finner under «File-menyen». Og vips så var referansene på plass i Zotero. Etter å ha gjentatt operasjonen 3-4 ganger var hele litteraturlista på plass i Zotero og klar for litt vasking. Det hele var unnagjort på ca. 30 minutter – ca. ett minutt per referanse.

Og med referansene på plass i Zotero, var det en smal sak å vise studentene hvordan referansene settes inn fra Zotero og inn i Word. Da var det bare å velge Vancouver-stilen og hake av for forkorta tidsskriftnavn før referansene ble satt inn i Word etter tur. En jobb som studentene hadde sett for seg å bruke flere dager på hvis jobben skulle gjøres manuelt, ble dermed unnagjort på noen få timer og med langt bedre kvalitet. Eller som jeg pleier å si det: Med den kvaliteten man forventer av en masteroppgave som sensorene hadde vurdert til en A!