Dyrtiden symbolisert med drivstoffpriser

Etter at flere tusen nordmenn i sommer lot seg drive med av en mediestyrt kollektiv galskap og brukte tusenvis av kroner på turer til fotball VM og sto i lange køer for å kjøpe svindyre fotballtrøyer, har mange våknet opp til en barskere økonomisk virkelighet. Dyrtiden er her visst fortsatt og bakrusen gjør vondt, slik den alltid gjør.

I den grad at media generelt og såkalte sosiale medier spesielt, speiler og gjengir virkeligheten, er nordmenn i år veldig opptatt og plaget av pumpeprisen på bensin og diesel. Faktiske argumenter og beregninger som viser at vi ikke betaler spesielt mye for drivstoff sett i forhold til kjøpekraften, preller av som vann på gåsa. Liker du ikke fakta, angriper du heller budbringerne slik populister alltid har gjort. I høst angriper derfor populistene, på begge sider av det politiske spekteret, økonomene, som prøver å bringe faktiske tall og kunnskap inn i diskusjonen. Sant å si har jeg en og annen høne jeg skulle ha plukket med økonomene jeg også, men å angripe økonomer for å tenke og argumentere økonomisk er mildt sagt skivebom.

Da jeg ble syk for noen år siden, måtte jeg kjøpe meg en bil med automatgir fordi jeg ikke lenger fikk lov til å kjøre min gamle bil med vanlig, manuelt girskift. Som alle vet, så koster slikt penger i kongeriket, men fordi jeg bor der jeg bor og har behov for bil, var det ingen vei utenom. For vel 400 000 kroner fikk jeg kjøpt en relativt stor bruktbil som passer mine behov. Den er relativt stor fordi jeg er en ganske stor mann, den har firehjulstrekk så jeg ikke står fast når det snør, den har automatgir og den er ganske høy så det er lett å komme ut og inn av den. Og bilmerket – ja, det er tysk og ekstra dyrt. Uansett, skal jeg ut å kjøre, slik jeg gjorde på fredag for å delta i en begravelse, må det være bensin på tanken. Og naturligvis, enten du er arbeidstager eller er trygda, jeg er forresten begge deler, så er det dyrere å fylle opp tanken når bensinen koster 6-7 kroner mer for literen. Men er det den kostnaden jeg burde bekymre meg for? Eller er det andre kostnader jeg burde være opptatt av hvis jeg har problemer med å få inntektene til å strekke til?

Jeg liker å regne, og i og med at kjørecomputeren i bilen forteller meg forbruket per 100 km, vet jeg hvor også mye 16 000 kilometer koster i rene drivstoffkostnader per år. Og da er det lett å finne ut at 7 kroner dyrere bensin per liter, koster meg snaut 8 000 kroner ekstra årlig. Og som alle andre, liker jeg det naturligvis dårlig! Men hva med de andre kostnadene bilholdet påfører meg? Det er jo aldri slik i virkelighetens verden, slik populistene forsøker å innbilde oss, at det bare er en kostnad ved bilhold.

De fleste som er litt interessert i biler, vet nemlig veldig godt at normale biler taper seg i verdi. Sjekker du hos f.eks. NAF eller Smarte Penger så ser du at det er mange faktorer som spiller inn, men at bil gir verditap er like sikkert som banken enten bileieren snakker om det eller ikke. Men hvor mye har bilen min kostet meg i verditap siden jeg kjøpte den i 2022? Ifølge eksemplet hos Smarte Penger har bilen min tapt seg med 41 %, eller 164 000 kroner når 2026 er historie. Det utgjør ca. 3 400 kroner hver eneste måned, eller tilsvarende 2,4 måneder med de økte drivstoffkostnadene. Noe sier meg at sytingen og klagingen over økte drivstoffutgifter ikke adresserer det som virkelig koster. Jeg kunne naturligvis klart meg helt utmerket med en billigere og mindre bil, ja jeg kunne alternativt kjørt ganske mye drosje for 41 000 kroner i året. Her har noen valgt seg ut en kostnad fordi den er synlig og lett å mene noe om, mens det som virkelig svir i lommeboka glatt overses og utelates.

Så er det naturligvis slik at økte kostnader, enten vi snakker om drivstoffpriser, matpriser, renter på boliglån, svir for oss alle. Hvor vondt det gjør, avhenger av mange faktorer. Og skal du si noe som helst om totaliteten, må du også trekke inn alle faktorene i regnestykket. Det er det økonomene prøver å gjøre. Å trekke ut enkeltelementer slik høyre- og venstrepopulister på velgerjakt gjør, er rett og slett fordummende i mine øyne. De lurer oss, og de gjør samfunnsdebatten unødvendig polarisert og ensidig.

Seriøst morsomt og kjedelig

Det er torsdag og arbeidsuka er i det store og hele unnagjort for min del. De to dagene jeg har jobbet har vært interessante og morsomme, kanskje fordi dagene har vært balansert med en riktig fordeling av arbeidsoppgaver av typen «to-do» og det sosiale. For meg er det ideelle blandingsforholdet 90-10.

I går hadde statistikkgruppa et tre-timers møte hvor vi bl.a gikk igjennom og så på automatiseringsprosessene. Gruppemedlemmene har ulike kompetanse og erfaring med statistikk og verktøyene som benyttes, så vi må bruke litt tid sammen på hva som skjer når på de ulike trinnene i disse prosessene. Og når flere ser og forstår hva som er mulig, kommer det gjerne opp ulike erfaringer/ønsker. I går kom det opp et ønske om å automatisere prosessen for registrering av skrankehenvendelser, og med noen timers jobbing i går ettermiddag og i dag tidlig var den prosessen satt opp. Nedenfor ser du den grafiske dokumentasjonen av prosessen som ChatGPT leverte.

Jeg merker veldig godt hvordan det å utvikle konseptet og få satt opp løsningen trigger meg. Det er morsomt og utfordrende, og da glemmer jeg fort både tid og sted. Drift, dokumentasjon og overvåkningen av de automatiserte prosessene derimot, det er seriøst kjedelige greier og et ork. Heldigvis kan jeg bruke kunstig intelligens til begge deler, og da blir blandingsforholdet mellom aktivitetene levelig.

Ellers så begynner dagene å bli fylt av høstlige aktiviteter. En masterstuderende niese har vært på nok et kort overnattingsbesøk og til helga blir det fårikål, Senere i dag skal jeg legge om til vinterdekk på bilen, og i forbindelse med overgangen til ny måned har jeg utført den ordinære rutinen med sikkerhetskopiering av EndNote-biblioteket. Ja, det med bildekkene er forresten ikke helt riktig, jeg gjør jo ikke annet enn å levere bilen, vente i 20 minutter og betale. Litt tidlig å gjøre dette kanskje, men det er greit å få det unna før absolutt alle skal ha det gjort dagen den første snøen kommer. Togstreiken merkes også mer og mer, og jeg er avhengig av bilen for å komme meg fra og til jobb. Dette gjør arbeidsdagene lengre og mer slitsomme, så til uka vurderer jeg hjemmekontor.

Lek og utforsk mer!

Noe av det morsomste jeg kan gjøre, bortsett fra å se på klipp av britisk humor fra 1970-80 tallet, er å teste ut mulighetene som nye verktøy gir. I dag måtte jeg derfor teste Gemini Notebook sin funksjon for å lage videosammendrag. Jeg har testet det før, men nå fikk jeg teste det på mitt eget materiale og i min egen kontekst. Som jeg nevnte i forrige innlegg så har jeg jobbet litt med å lage et kursinnhold for litt mer erfarne EndNote-brukere, og da falt det naturlig å be Gemini Notebook om å lage en liten introduksjonsvideo. Du ser og hører (forhåpentligvis) resultatet hvis du klikker på lenka nedenfor:

https://asset.cloudinary.com/dcmlih9jo/28727803b176bd0672dadc710d63ffdb

Alltid noe å lære

Et klokt hode sa visstnok noe sånt, fritt etter hukommelsen: «Tror du at du er ferdig utlært? Vel, da er du først og fremst ferdig.» I dag erfarte jeg at det alltid er noe å lære, selv på områder der du mener at du har en viss peiling. Jeg satt og jobbet i Notebook Gemini med innhold til et evt. kurs/workshop for masterstudenter og phd-kandidater som har erfaring med bruk av EndNote, og da pleier jeg å teste ut alle funksjonene som dette KI-verktøyet gir. I den forbindelse kom jeg over en bruk av såkalte «Smart Groups» i kombinasjon med innholdet i PDF’er som var så godt at jeg vil dele den her på bloggen. Nedenfor finner du oppskrifta Notebook Gemini ga meg etter at jeg spurte om det var mulig:

«Ja, det kan du. EndNote lar deg opprette Smart Groups basert på om en referanse har et vedlagt PDF-dokument, samt basert på selve innholdet i PDF-filene. Slik fungerer det i praksis:

1. Filtrere på om en referanse HAR PDF-vedlegg

Dersom du ønsker en egen gruppe for alle artikler hvor du faktisk har fått tak i fulltekst-PDF-en:

  • Opprett en Smart Group.
  • Velg feltet File Attachments (eller PDF Status).
  • Sett betingelsen til Is Present (eventuelt Contains og skriv .pdf).

2. Søke i teksten inne i PDF-vedleggene

EndNote indekserer teksten i alle vedlagte PDF-dokumenter automatisk. Du kan lage Smart Groups som skanner selve PDF-innholdet:

  • I Smart Group-oppsettet velger du feltet PDF eller Any Field + PDF.
  • Skriv inn nøkkelordet eller søkebegrepet du leter etter.
  • EndNote vil automatisk samle alle referanser hvor ordet forekommer i den vedlagte PDF-filen.

Viktig å huske på: Smart Groups jobber alltid mot referansene i EndNote-biblioteket ditt. PDF-filen må derfor være koblet til en eksisterende referanse (enten manuelt eller via Find Full Text) for at den skal fanges opp av søkekriteriene.»

Å lese oppskrifter stiller muligens nysgjerrigheten, men på ingen måter sulten. Derfor måtte jeg naturligvis teste oppskrifta for å se om den faktisk fungerer. Nedenfor ser du hvordan jeg satte opp min «Smart Groups» basert på oppskrifta ovenfor:

EndNote-biblioteket mitt består pt. av mer enn 1 900 referanser og jeg var litt spent på hvor lang tid EndNote ville bruke da jeg trykket på «Create». Mindre enn to sekunder etter at jeg hadde trykket på «Create» var mappa på plass med 423 referanser med pdf-vedlegg. Og på stikkprøvene jeg tok for å finne frasen «academic library» så tilfredsstilte alle 10 betingelsene jeg hadde satt opp. Oppskrifta fungerte altså helt oppskriftsmessig!

Rent praktisk vil denne funksjonen være nyttig for alle som jobber med systematiske litteraturgjennomganger. Og da er jo både masterstudenter og phd-kandidater i målgruppa vil jeg tro!

Hjemme igjen

Da er tur nr. femti til Berlin historie, og jeg har brukt formiddagen til å gi en gruppe bachelorstudenter på yrkesfag en liten innføring i tekstbehandling (Word). Å gjøre det via Zoom er ikke favorittøvelsen min, men jeg tror jeg fikk vist de viktigste funksjonene til de ca. 90 studentene som deltok. At studentene til tider ble litt frustrerte, tror jeg først og fremst er en nyttig påminnelse om hva læring er. Ingen læring uten litt frustrasjoner og egeninnsats, pleier jeg å si og det gjaldt nok også denne gangen.

Verktøykunnskap tas kanskje ofte som en forutsetning i akademia, men jeg tror altså det kan være lurt å gi studentene muligheter til å komme opp på et nivå hvor de ser nytten av å jobbe effektivt med verktøyene de skal bruke under studiene. Mange av studentene som tar denne utdanningen har f.eks. yrkesbakgrunn som håndverkere og erfaringen med datamaskiner og tekstbehandling kan være begrenset. På den andre sida er de heldigvis ofte motivert for det som sparer tid og de har som regel null problemer med å forstå hvorfor man holder seg med faglige standarder som f.eks. APA 7.

Ellers har jeg ikke helt glemt intensjonene mine om å lære litt mer om Power BI. I dag har jeg ikke gjort annet enn å se på et par videoer i kurset jeg følger, og de var ikke spesielt vanskelige. Men avansert og fleksibelt skjønner jeg jo at Power BI kan være hvis man bruker det i større prosjekter med mange deltagere og man har behov for versjonkontroll etc. Jeg har ikke planer om å jobbe med Power BI i større grupper enn med meg selv, så derfor var dagens videoer mest til opplysning og veiledning om hva som kreves rent kompetansemessig hvis man skal bruke programmet i større grupper. Nå har jeg gjort unna om lag en tredjedel av videoene på kurset, så til uka håper jeg å kunne jobbe litt med egne data igjen i Power BI. Å se på er greit nok, men som sagt så lærer jeg best og mest med å gjøre ting på egen hånd.

Fredag går ellers med til å komme i orden igjen etter nesten en uke med latmannsliv i Tyskland. Å ha tid til å gjøre akkurat så mye eller lite som man selv vil noen dager, er utrolig deilig. Og litt lærte jeg jo også denne gangen! Berlin utvikler/endrer seg kontinuerlig og selv om endringene ikke alltid er av en slik karakter at jeg personlig setter pris på dem, så tror jeg det er sånn det må være i en by med puls og liv.