Hva skjer i bibliotekskranken?

Forleden kom jeg over en interessant artikkel i det danske bibliotekbladet Revy hvor to tidligere NTNU-kollegaer (Kilvik og Lamøy, 2023) gjorde rede for en undersøkelse for å få mer kunnskap om brukermøtene i bibliotekskrankene (TREFF-prosjektet). Omtrent samtidig gjennomførte egen organisasjon en telling lokalt for å finne ut hva slags henvendelser vi får fra våre brukere. Nå har vi telt opp og gjort noen enkle analyser av tallene fra «mitt» campusbibliotek og i dette blogginnlegget relaterer jeg resultatene fra denne tellingen med resultatene fra NTNU.

Etter en ukes telling er naturlig nok datagrunnlaget ganske begrenset, og resultatene må forstås med det forbeholdet. Men vi skal telle mer senere i vårsemesteret, og da blir det interessant om resultatene peker i samme retning. Da vil vi også ta med tiden brukt på de ulike henvendelsene.

Det er mange ulike oppfatninger av hva som skjer i skrankesituasjonen når bibliotekbruker møter bibliotekpersonalet, og hvilken betydningen dette møtet har. Ifølge Kilvik og Lamøy (2023) har «… de personlige møtene en verdi i seg selv, i tillegg skjer møtene innen en pedagogisk ramme …». Jeg og mine kollegaer har kanskje ikke vært spesielt opptatt av hva som skjer i skranken, men over år har vi vektlagt kvalitet og relevans i veiledningsskranken slik at brukerne skal oppleve at det er sammenheng mellom skrankemøtene og den omfattende timeplanlagte opplærings- og undervisningsaktiviteten vår. Det betyr at vi rent praktisk legger til rette for at kompetansedeling blant personalet skal finne sted ved at f.eks. alle tar del i de fleste arbeidsoppgavene og gjerne at undervisning og veiledning gjøres sammen med en kollega når gruppene er store. I den interne læringskulturen vektlegger vi også betydningen av både bredde og spesialisering blant personalgruppas medlemmer.

Å trekke bastante konklusjoner etter en uke telling, er som nevnt ovenfor ikke tilrådelig. Men vi synes likevel at tellingen ga noe interessant informasjon. Antallet henvendelser utgjorde f.eks. rett i overkant av 9 % av studentmassen, og hvordan det tallet var for NTNU-tellingen skulle vi naturligvis likt å vite. Men kanskje mer interessant var den store andelen henvendelser som kan rubriseres til å være av faglig art. Kilvik og Lamøy (2023) nevner den relativt lave andelen «Veiledninger» i sitt datamateriale, og at studentene i intervjuer hadde fortalt at de ikke visste hva de kunne spørre om og hvilken kompetanse som finnes blant de som arbeider i skranken. I denne sammenhengen viser Kilvik og Lamøy til forskning av Bøyum, Byström og Pharo som indikerer at møtene i skrankene ikke utnyttes fullt ut. Som vi ser av figuren nedenfor, så avdekket vår telling flere henvendelser i kategoriene «Referanser og litteraturlister», «IT-spørsmål» og «Veiledning». Størst «avvik» mellom TREFF-tallene og våre hadde i kategorien «Praktisk». For kategoriene «Samling og tilgang», «Lån» og «Annet» var antallet henvendelser noe lavere.

Hvorfor resultatene ble som de ble vet vi som sagt ikke, men vår foreløpige antagelse, basert på omfanget og fordelingen i kategoriene, er at studenter som eksponeres for bibliotekar og bibliotekarkompetanse i relevante undervisningssituasjoner, vil ta med seg denne erfaringen til møtene i veiledningsskranken.

Vi gleder oss til neste telling. Da skal vi også se på dette med tidsbruk for vi vet jo godt at henvendelsene varierer veldig i kompleksitet, og derfor vil tidsbruk være minst like viktig som å telle antall henvendelser og kategorisere dem.

Bibliografiske opplysninger:

Kilvik, A. & Lamøy, L. I. (2023). Møtet med brukeren i universitets- og høgskolebibliotek. Revy, 46(1), 17-20. https://doi.org/10.22439/revy.v46i1.6825