Også søndager kan brukes til lek og utforsking. Ikke minst når vær- og føreforhold gjør det litt vanskelig og utrygt å bevege seg utendørs uten brodder, hjelm og polstring. Jeg har derfor brukt en liten time av formiddagen til å lære litt mer om kunstig intelligens og maskinlæring, og ikke minst har jeg prøvd å implementere noen løsninger, for eksempel et skript som skriver blogginnlegg for meg. Jeg er på ingen måte særlig teknisk kyndig, men med hjelp av noen korte instruksjonsfilmer (2-6 minutter) fikk jeg raskt flere løsninger til å fungere. Og dagens lille blogginnlegg handler om mine erfaringer og tanker rundt dette.
Først, hvorfor bruke slike verktøy for å lage tekster og illustrasjoner? Rent filosofisk er et vanskelig å forstå at så mye nytt og kreativt skal komme ut at masse data. Men ser jeg bort i fra det, er min motivasjon primært knyttet til at jeg synes det er spennende å finne ut mer om hvordan teknologiske løsninger fungerer, og hvilke negative og positive implikasjoner de kan ha. Jeg er sikkert ikke alene om å legge merke til diskusjonene som går om såkalt kunstig intelligens etter at ChatGPT ble lansert og gjort tilgjengelig for alle som vil teste. I det hele har standpunktene og meningsutvekslingene vært forutsigbare, og ikke alltid så veldig spennende. Når det skjer teknologiske endringer lar noen seg fasinere over mulighetene teknologien åpner opp for, mens andre inntar en mer avventende og skeptisk holdning hvor først og fremst bekymringene dominerer. Slik har det vært siden de greske filosofene bekymret seg for skriving og lesning som erstatning for den muntlige dialogen, og slik ser det ut til å fortsette. C. P. Snow sine tanker og ideer om det to kulturer fra slutten av 1950-tallet – den rasjonelle, empiriske naturvitenskapelig tenkemåten versus den fortolkende, subjektive humanistiske tenkemåten – ser ut til fortsatt å ha gyldighet også når man mer enn 60 år senere skal beskrive den offentlige samtalen om kunstig intelligens og maskinlæring.
Mange mener visstnok, og tror, de kan vaske beina uten å stikke beina ned i vannet. Jeg, helt avhengig som jeg har vært av briller siden jeg var fire-fem år, mener det er vanskelig, om ikke umulig og antagelige lite fruktbart, å skille skarpt mellom mennesker og teknologi. Du kan ikke særlig godt forstå det ene uten å forstå det andre, og motsatt. Jeg skal ikke påta meg rollen som spåmann, men jeg tror teknologier som kunstig intelligens og maskinlæring, representert ved ChatGPT, vil medføre endringer i måten vi arbeider og utfører arbeidsoppgaver på. Hvilke samfunnsområder og hvilke endringer og konsekvenser som vil finne sted når disse teknologiene anvendes i enda større omfang, overlater jeg til andre med sikrere grep om spåkula å uttale seg om. Men jeg mistenker at bl.a. Matteus-effekten vil slå til også på dette området.
Til det praktiske – hva har jeg testet ut i dag? Jo, jeg har testet ut en løsning basert på et skript og Google Docs. Etter å ha fått skriptet på plass (tok to minutter), kan jeg nå skrive ett eller flere stikkord i et Google-dokument, markere ordene før jeg kjører scriptet som heter «Generate Blog». Etter noen sekunder leverer skripet en tekst med to illustrasjoner. Jeg har limt inn et utklipp av et eksempel nedenfor (et utsnitt av teksten først og illustrasjonen nedenfor).
Jeg synes testresultatet var mer enn brukbart, men da det er lenge siden jeg hadde Snow og «The Two Cultures» som pensum, måtte jeg sjekke den genererte teksten mot artikkelen i Wikipedia. Artikkelen i Wikipedia er mer utfyllende og presis, blant annet oppgir den først forelesningen hvor Snow opprinnelig redegjorde for tankene om de to kulturene. Også en mer presis gjengivelse av boktittelen som ble publisert samme år, hadde gjort den AI-genererte teksten bedre. Men rent innholdsmessig synes jeg sammendraget som skriptet ga, var meget bra. Og illustrasjonen – jo, absolutt innafor det også.
Så har jeg også sett på en løsning hvor jeg direkte i WordPress-kontoen kan få gjort mye av det samme og litt mer. Om jeg kommer til å bruke den løsningen er jeg litt usikker på, men rent teknisk fungerer den. Innholdsmessig så vil jeg kanskje velge å bruke OpenAI-løsninger som en idegeneratorer og for å løse konkrete faktautfordringer, feks. til å få laget et skript. Og så har jeg rukket å teste hvordan OpenAI og Excel fungerer sammen.
Flere av mine kollegaer på UB Kjeller har testet ut ChatGPT, og vi vil fortsette å gjøre oss erfaringer. Vi har oppdaget at f.eks. angivelser av kilder er direkte tullball selv om det formelt ser greit ut. Og i dag testet jeg ChatGPT på et område jeg kjenner godt til, og det genererte svaret om hvordan man kombinerer EndNote og Google Docs var også i klassen «sprøyt». Så har vi også brukt verktøyet der det har fungert helt utmerket. Jeg og mine kolleger er derfor ganske sikre på at teknologier som ChatGPT representerer er her for å bli, og at de vil bli stadig bedre. Vi tror det er best å møte utviklingen med en aktiv, nysgjerrig og kritisk utprøvende holdning og praksis til disse teknologiene.
Klaus Jørans skriblerier 