Den siste tiden har jeg slått følge med svært mange andre for å teste ut hvordan kunstig intelligens kan støtte meg i det daglig arbeidet. Noe av det har jeg skrevet om her på bloggen tidligere, og i dag har jeg testet ut nye ideer. Nedenfor gjør jeg rede for noen av oppgavene jeg bruker kunstig intelligens for å støtte meg i arbeidet. Lista er ikke ment å være uttømmende og den er å forstå som foreløpige erfaringer. Jeg har brukt ulike verktøy og kommer til å fortsette med det. Foreløpig har ChatGPT stått sentralt, men i og med at den tjenesten har hatt problemer pga. stor pågang, har jeg også brukt andre løsninger.
En ting som jeg liker veldig godt med disse tjenestene er å bruke dem som idegeneratorer. I og med at jeg er skyldig i kreativitet, trenger jeg titt og ofte ideer og innspill for å komme i gang, og her har jeg fått en ny teknologisk «venn» å spille litt ball i hatt med. Jeg har for eksempel bedt ChatGPT om å lage et forslag til innholdet i kurs for både nybegynnere og avanserte brukere av EndNote, og de forslagene har vært gode. De er ikke feilfri, men likevel fungert som gode innholdsmessige utgangspunkt for videre bearbeiding.
Å bruke kunstig intelligens i regneark er også blitt en del av den nye hverdagen. Jeg er ikke en spesielt avansert bruker av regneark, men fordi jeg bruker både Excel og Google Sheet hender det at jeg må be ChatGPT eller noen av de andre tjenestene om råd for å løse enkelte oppgaver fordi syntaksen kan være litt forskjellig. Særlig morsomt og interessant synes jeg det er når responsen fra ChatGPT eller de andre viser at de trenger mer presise spørsmål fra min side. Som man roper i skogen får man svar…
Jeg utfører vanligvis ikke litteratursøk i jobben min – det har vi heldigvis andre og langt mer dyktige folk til. Men når jeg en og annen gang skal bistå studenter i å søke etter litteratur, vet jeg at det å finne de gode og riktige søkebegrepene er helt avgjørende for resultatet. Naturligvis er det også andre helt avgjørende ting å passe på (søkestreng, valg av database etc,), men det kan vi la ligge nå. Tidligere kunne du naturligvis slå opp i en synonymordbok hvis du trengte synonymer, men med de nye verktøyene får jeg ikke bare opp lister med aktuelle synonymer, jeg kan også umiddelbart få de oversatt. Fryktelig praktisk! Også MESH-termene jeg fikk var riktige, i tillegg til forklaringen på hva MESH-termer er og hvordan de fungerer.
Å bruke kunstig intelligens på faktaspørsmål er også blitt en del av den nye hverdagen, Ikke rart at Google skjelver litt i buksene om dagen nå når Microsoft med OpenAI plutselig er blitt en konkurrent igjen som på mange måter truer Google sin forretningsmodell og posisjon som søkemotor. Å utøve kildekritikk er naturligvis fortsatt helt avgjørende, men for meg er det å konsultere disse tjenestene for å sjekke detaljer om tema jeg selv kjenner til allerede blitt en hverdagslig ting. Ikke sjelden erfarer jeg at kunstig intelligens har sine absolutte begrensninger, men det er grunn til å tro at dette blir forbedret etter hvert som algoritmene forbedres og maskinkraften får økt kapasitet.
I går forsøkte jeg å bruke kunstig intelligens for å skrive et personlig dikt til to kollegaer. Resultatet var vel ikke imponerende på noen som helst måte. Det jeg fikk i retur på min forespørsel var på nivå med det vi skrev i minnebøkene i barneskolen på 60- og 70-tallet. Forsterket jeg forespørselen og ba om et hyldningsdikt, ja, da ble det automatisk genererte diktet absolutt mer høystemt. Men ubrukelig det var det fortsatt! Så har jeg også bedt om assistanse fra disse verktøyene til å skrive blogginnlegg for meg. Jeg har puttet inn noen få stikkord, og så returneres tjenesten en tekst. Og da er pussig å se hva den legger til av fakta som er riktig og hva som er feil.
Når jeg spurte ChatGPT om hvor kreativ kunstig intelligens kan bli, fikk jeg følgende svar: «Kunstig intelligens kan være ganske kreativ, avhengig av den spesifikke applikasjonen og metodene som brukes. For eksempel kan maskinlæringsalgoritmer trenes på store datamengder med bilder, musikk eller tekst for å generere nytt, liknende innhold. AI kan også brukes til å skape nye design, komponere musikk, skrive historier og til og med lage kunst. Men det er viktig å merke seg at kreativiteten til AI fortsatt er begrenset av dataene og algoritmene som brukes til å trene den. Det er også viktig å merke seg at AI-generert kunst, musikk og skriving kun er så kreative som de menneskelige programmererne som designer AI og datamengdene den er trent på.» Så vidt jeg forstår så har den selvinnsikt … 🙂
Klaus Jørans skriblerier 
Artig og interessant å følge dette 🙂
Nå ser jeg at flere universiteter og videregående skoler legger ned forbud mot å bruke disse tjenestene som ChatGPT o.l. i forbindelse med eksamen, og det er jo kanskje ikke så merkelig. Tillatte hjelpemidler har jo bestandig vært begrenset under eksamen, og slik sett er det ikke så overraskende. Det sier vel litt om at eksamen fortsatt er testing av hukommelse og ikke nødvendigvis forståelse. Jeg sto fast på en eksamen en gang nettopp fordi jeg glemte en formel, men klarte å ro meg i land med en lang og omstendig forklaring. Som jeg skriver i blogginnlegget er denne teknologien blitt en forlenget arm i hverdagen som jeg egentlig ikke vil klare meg uten – omtrent som brillene. Men det er klart – brillene kan brukes til å se og lese, de kan også brukes som brennglass for å starte en brann. Teknologi kan brukes på så mange måter, og en sosial praksis vil utvikle seg også på dette området. Noe vil anses for å være innenfor det vi aksepterer, mens annen bruk faller utenfor. Ellers så minner debatten meg om kunstig intelligens litt om debatten om fargefjernsyn på tidlig 70-tall da salige Einar Førde fra Stortingets talerstol raljerte mot meningsmotstanderne av innføring av farge-tv med ordene: ”Me får finne oss i at synda er komen til jorda, men me vil ikke ha ho i fargar.”
Haha. Stakkars Einar Førde. Det er godt han ikke ser hva som er skjedd de siste 20 årene 🙂
Men ja – vi diskuterte det litt her i går faktisk at nå som AI ikke bare er en veldig teoretisk og fjern «teknodings» så har vi våknet litt. Som du sier er det jo naturlig at universiteter og høgskoler legger ned noen forbud og det med tillatte hjelpemidler er, som du sier, ofte begrenset. Når det er sagt, så er det jo helt umulig å unngå at studentene tar det i bruk nå som det er enkelt tilgjengelig og kan brukes av alle. Min tanke er jo derfor at det er vi som fagpersoner i undervisningssituasjoner som må endre måten vi underviser og vurderer på. Det var noen i UA her om dagen som skrev at det nå fikk være måte på og at vi må tilbake til penn og papir, og jeg bare tenker at det er en veldig kortsiktig og lite dristig løsning. Hvis vi vil ha studenter som kan tenke og uttrykke seg selv, så må vi nesten bygge den kompetansen i alle ledd på en slik måte at selv det å skrive om en automatisk tekst fra ChatGPT og liknende er mindre attraktivt enn å bare gjøre det selv. AI-løsningene vil jo bare bli bedre, og jeg må si at ChatGPT har imponert meg så langt. I går testet jeg noe om climate change, og den skrev et helt fint avsnitt for meg som jeg ikke hadde behøvd å skrive om mye. For moro skyld testet jeg noe i dag tidlig på bakgrunn av en oppgave min datter har på skolen. Hun skulle skrive om de amerikanske industrialistene etter borgerkrigen og om deres virke ville kvalifisere dem til begrepet «robber barons» eller om deres bidrag til veldedighet og sosial utvikling var nok til oppveie det ryktet. (En liten note her om at jeg synes det var en ganske kul oppgave å gi til en 14-åring:)). Jeg hjalp henne med et avsnitt, og etterpå tastet jeg inn robber barons benefactor society i Chat GPT. Den tenkte seg om en god stund og så spyttet den ut definisjonen på robber barons og på benefactor, men kunne ikke sette de sammen på noen måte. Hadde jeg valgt andre ord ville den så klart ha gitt meg noe annet, men jeg syntes likevel at det var interessant at den ikke kunne finne sammenhengen. Jeg tenker det er et ganske godt eksempel på den type læring vi må hjelpe studentene med, ikke bare at de skal finne definisjonen.
Gode perspektiver og eksempler, KM! Det er spennende å se hvordan dette utvikler seg. Forbud er nok ikke veien å gå, men så gjelder det å finne og utvikle de mer konstruktive tilnærmingene. Jeg tror det blir spennende å se hvordan vår sektor forholder seg til kunstig intelligens. Dessverre tror jeg mange velger en passiv vente-og-se strategi, preget av mangel på kunnskap og erfaringer i stedet for å utforske og tenke ut bedre løsninger og kvalitet på tjenestene våre. Skal du lære å svømme, er det ikke nok med å være god i teorien, man må også håndtere vannet! Å reflektere og tenke er slik sett ikke nok, man må gjøre erfaringene selv og sette de inn i en større ramme. Profesjonen vår, og mange andre, vil bli påvirket, og da trenger vi både praktisk kunnskap/erfaring/innsikt støttet opp av mer teoretiske forståelsesrammer.