Søndag formiddag og litt for mange kuldegrader til utendørsaktiviteter innbyr til en liten selvrefleksjon. Og i dag tenker litt på hvordan jeg rent praktisk og på andre måter forholder meg til og påvirkes av informasjonen jeg leser. Jeg er overbevist om at det å bli utsatt for en så omfattende menge informasjon gjør noe med meg, oss og samfunnet vi lever. Og ikke nok med – alle de ulike rollene som konstituerer meg og deg, endres også. Rollen «privatpersonen» påvirkes, det samme gjør rollen «yrkesutøver», «samfunnsborger» osv. Slik sett er dette innlegget en slags forlengelse av forrige blogginnlegg «Hvordan følger du med?»
Fra jeg sto opp i ni-tiden og spiste frokost har jeg forholdt meg til massevis av ulike informasjonskilder og de har kommet til meg gjennom de kanalene jeg nevnte i «Hvordan følger du med?». Som aleneboer, og b-menneske av typen morragretten, taus og sur, begynte jeg dagen med å sjekke mobilen og de ulike appene som sørger for at jeg får nyheter (lort og kanel i en uskjønn blanding) servert like ferske som det oppvarmede rundstykket med ost og eple som jeg spiste til frokost. Ja, på mange måter er informasjonen inn like livsnødvendig som dosen med medikamenter som gikk ned etterfulgt av et glass appelsinjuice.
I dag har jeg derfor rukket å lese et par nyhetsbrev om bl.a. konkursene i to amerikanske banker og hva det kan bety og være indikasjoner på. Litt om kunstig intelligens var det også, men det er jo litt gamle nyheter allerede og ikke veldig interessant som nyhet. Så har jeg oppdatert meg litt på utviklingen på verdens børser sist uke, samt svekkelsen av den norske krona og renteutsiktene her hjemme. Så har jeg fått med meg at den siste boka til økonomiprofessoren Mariana Mazzucato om den internasjonale rådgivningsbransjen, er underveis fra bokhandleren, og den gleder jeg meg til å lese. Apropos bøker, jeg så at høyreleder Solberg har begått en bok, og av anmeldelsene og omtalene ser jeg at hun har endret syn på statens rolle i næringsutviklingen. Det passer jo fint med Mazzucatos tese om sosialisering av risiko og privatisering av gevinstene som en av bærebjelkene i moderne økonomisk teori … Så har jeg lest litt mer i den fantastiske romanen «Det åttende livet (til Brilka) av Nino Haratischwili. Den er som velsmakende sjokolade som bare kan inntas i små mengder, og har du lest boka skjønner du hva jeg hinter til. Litt oppdatering om krigen i Ukraina har det også blitt. Mest interessant i dag var kanskje likevel et par tweeter fra Helge Høivik som henledet oppmerksomheten min på Gutenbergparentesen. To av kildene som fulgte tweetene til Helge finner du nedenfor, og jeg vil vel anbefale kronikken – den er leseverdig hvis du vil forstå mer av det som har skjedd før og som vi står midt oppe i nå selv om den er noen år gammel.
At vi lever i omskiftelige tider, er det kanskje ikke så mye diskusjon om. Det har vi strengt talt alltid gjort, selv om tempoet på endringene naturligvis kan diskuteres. Hva alt av endringer betyr for oss som enkeltindivider, institusjonene og samfunnet vi til sammen utgjør, er på ingen måter gitt eller fastlagt. Noen endringer blir formidlet som revolusjonerende, andre lanseres i det stille og nesten uten oppmerksomhet. Generelt følger sosial praksis, lover og reguleringer etter at teknologien har etablert seg. Midt i det hele befinner vi mennesker oss, med våre ønsker, behov, bekymringer, styrket, svakheter og fysiologi ganske så lik mennesker før og etter oss. Det mennesker oppfatter som naturlig og riktig, vet vi endrer seg over tid, til jammer og bekymring for noen, til applaus og jubel fra andre. Så mens noen oppfatter at vi lever i et kaos omgitt av trusler, oppfatter andre det som at vi lever i en tid med uante muligheter. Begge opplevelsene er forståelig og kan være godt være subjektivt sanne i en forstand. At det objektivt stiller seg annerledes, kan vi underbygge med faktuell kunnskap. Men kunnskapsresistens er en lei nøtt å knekke. Teknologien, forstått som mer enn det du kobler til for å få ladet opp, utgjør uansett en viktig rolle i dette. Leser du kronikken til Sauerberg vil du raskt forstå at teknologien påvirker deg som privatperson, yrkesutøver, pensjonist eller samfunnsborger enten du liker det eller ikke. Og gitt at utviklingen ikke stopper opp – det vil vel i så fall være første gang i menneskets historie – vil teknologien du omgir deg med i dag og i morgen – som privatperson eller yrkesutøver – utgjøre en sentral ingrediens i livet du lever.
Hvordan andre økonomiske, sosiale og miljømessige faktorer spiller sammen og utvikler seg, synes jeg der er fryktelig vanskelig å si noe sikkert om. Tenk bare på hvor essensielt russisk gass ble ansett for europeisk energiforsyning for bare noen få år siden. Etter at den gradvis falt bort i forbindelse med Russlands angrep på Ukraina i 2022, selv om jeg strengt talt mener det bør føres tilbake til Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014, aktualiserte det over natta mange tilsynelatende «nye» problemstillinger og diskusjoner knyttet til det grønne skiftet. Disponering av land- eller sjøarealer har opp gjennom historien alltid vært et stridstema, enten arealet er brukt til matproduksjon (som også er energiproduksjon!) eller annen økonomisk utnyttelse. Likeså mulighetene for metallutvinning. På Finnskogen var det f.eks. mange konflikter og rettssaker om utnyttelse av skogressursene ettersom skogfinnene, som etablerte seg der i perioden 1575-1660, og etniske nordmenn og svensker ville bruke skogen til ulike ting og dermed førte til konflikt. Strengt talt burde vi ikke være overrasket, verken over Fosensaken eller hvordan diktaturer opptrer eller energiforsyningens betydning for et samfunn, men det er en litt annen diskusjon hvor fraværet av historisk kunnskap og dyrekjøpte erfaringer ble byttet ut med naive nyliberalistiske økonomiske forstillinger om en bedre verden basert på kjøp og salg. Når noen påstår at EU er et fredsprosjekt og freden i Europa etter andre verdenskrig oppsto fordi man begynte å handle med hverandre (kull- og stålunionen), mener jeg det er feil, at det er en myte og en omskriving av historien. Freden kom på plass fordi noen imperialistiske land tapte krigen(e). Tyskerne måtte til og med tape krigen to ganger, med enorme omkostninger, før de endelig innså at de måtte gi opp sine rasistiske forestillinger om «lebensraum» for herrefolket. Også andre land (f.eks. Nederland, Spania, Portugal, Frankrike, Belgia og Italia) tapte koloniene sine. Når koloniene var borte og det eneste som var igjen var noen rykende ruinhauger etter krigen som endelig var avsluttet, måtte disse landene etablere noe nytt og annerledes – venner og fiender hadde ikke noe annet valg enn å samarbeide. De kunne ikke lengre basere sine økonomier på å utnytte andre lands ressurser med hjelp av våpenmakt og undertrykkelse. Og nå skal Russland tape sin imperialistiske rester i Ukraina og Georgia – det er i hvert fall mitt håp.
Bibliografiske opplysninger:
Rettberg, J. W. (2009). På vei ut av gutenbergparentesen: Lesaren i ei elektronisk verd [lysark]. https://www.slideshare.net/jilltxt/lesaren-i-ei-elektronisk-verd-korleis-litteratur-og-lesarar-blir-endra-p-net-presentation
Sauerberg, L. O. (2008, 5. mars). Gutenberg-parentesen: Kronik. Jyllands-Posten. https://jyllands-posten.dk/debat/kronik/ECE4092679/kronik-Gutenberg-parentesen/
Klaus Jørans skriblerier 